Jakter spesialkompetanse på sosiale krav, skal gå enda grundigere til verks

Oppfølgning av Oslomodellens reviderte sosiale krav for å sikre anstendig arbeid i produksjon av varer til kommunen skal skjerpes. Nå er kommunen, i praksis Innkjøpstjenester i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune, på jakt etter den spesialkompetanse som trengs for å følge opp særskilte samfunnsansvarskrav. For å være ledende må kommunen følge opp leverandører og leverandørkjeden mer systematisk og mer i dybden enn i dag, heter det.

– Med Oslomodellen for et anstendig arbeidsliv bruker kommunen makten den har som Norges nest største byggherre til å snu den negative utviklingen i bygg- og anleggsbransjen med blant annet sosial dumping, understreket finansbyråd Einar Wilhelmsen da han la fram forslag til Oslo-budsjett for 2022.

I dette forslaget styrkes arbeidet med Oslomodellen for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner og folkerettens regler når kommunen handler varer og tjenester globalt.

– Vi skal bidra til gode og anstendige arbeidsforhold i Oslo, og vi har et ansvar for våre innkjøp som er gjort i andre land, slo finansråden fast.

Det er stor risiko for grove brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i produksjon av varer til Oslo kommune. Oslo kommune har gjennom Oslomodellen vedtatt strenge sosiale kvalifikasjons- og kontraktskrav.

Det er likevel ikke tilstrekkelig med strenge krav, anser byråden. For å redusere risiko for tvangsarbeid, barnearbeid, ekstrem overtid og generelt dårlige arbeidsforhold, kreves metodisk oppfølging av kontraktsbestemmelsene.

– Skjerpingen av avtaleoppfølgingen skal bidra til å sikre anstendig arbeid i produksjon av kommunens varer og fremme solidaritet med de som produserer varer til kommunen, understreker finansbyråd Einar Wilhelmsen overfor Anbud365.

Oslomodellens sosiale krav

Oslo kommune kunngjorde 302 anskaffelser i 2020, til en verdi av ca. 17 mrd. 55 prosent av disse anskaffelsene inneholdt Oslomodellens sosiale krav til produksjon av varer. I samkjøpsporteføljen ble det stilt sosiale krav i 33 anskaffelser med 43 leverandører.

Ifølge gjeldende anskaffelsesstrategi skal Oslo kommune arbeide aktivt for at kommunens globale leverandørkjeder skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter, ILOs kjernekonvensjoner og folkerettens regler som Norge er forpliktet av gjennom FN-vedtak.

Særskilte krav krever spesialkompetanse

– Når Oslo kommune stiller krav, må vi sørge for at de følges opp skikkelig, konstaterer avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Innkjøpstjenester overfor Anbud365.

Både Oslomodellen og lov om offentlige anskaffelser krever enda tettere oppfølging av kommunens leverandører.

– Avtaleforvaltere trenger dybdekompetanse om leverandørers globale produksjonssteder og risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Vi trenger spesialkompetanse å følge opp de særskilte kravene vi stiller på en tilfredsstillende måte, sier Wedde.

Han slår fast at for å være ledende må kommunen følge opp leverandører og leverandørkjeden enda mer systematisk og mer i dybden enn i dag. Oversikt, samkjøring og rapportering utover Oslo kommunes samkjøpsavtaler er også sentralt.

Omdømmerisiko

Utnyttelse og dårlig arbeidsforhold i produksjon av kommunens varer er også en omdømmerisiko. Et eksempel er kommunens avhengighet av oppladbare batterier for det grønne skiftet. Denne produksjonen er direkte forbundet med grovt tvangs- og barnearbeid. Det er også stor risiko knyttet til IKT-utstyr, smittevernsutstyr og medisinsk forbruksmateriell, mat og drikke, tekstiler.