Å ta miljøhensyn trumfer det kommunale selvstyret. Dette fremgår av høringsnotatet som regjeringen har sendt ut i forbindelse med at miljøhensyn skal bli et «skal-krav» i offentlige anskaffelser. Det betyr at kommunene ikke lenger fritt kan velge om og i hvilken utstrekning de skal ta miljøhensyn når de kjøper. I høringsnotatet fra Nærings- og fiskeridepartementet bes kommunen oppgi hvor mye et slikt krav kan komme tii å koste. Det kan bli aktuelt med kompensasjon.
Regjeringen fremmer tre forslag til forskriftsformuleringer. Det er antatt at en forskriftsendring vil kunne vedtas 1. halvår 2023, og tre i kraft senest innen 1. juli 2023. Hvis valgte løsning krever endring av lov, vil lovprosessen kunne ta lengre tid. Ved behov vil det også vurderes en eventuell overgangsperiode mellom fastsettelsen av forskriftsendringen og ikrafttredelsestidspunktet, heter det i høringsnotatet. Høringsfristen er 8. mars 2023.
Strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser vil få konsekvenser for kommunenes anskaffelser, fremhever regjeringen. Kommuneloven gir prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret. Av denne loven fremgår det at det «kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål.».
Kommunal handlefrihet og miljømål
Forarbeidene til denne bestemmelsen angir at nasjonale myndigheter må gjennomføre en avveining mellom hensynet til den kommunale handlefriheten og hensynet til å ivareta nasjonale mål, når de gjennomfører tiltak som begrenser handlefriheten til kommuner og fylkeskommuner. Departementets vurdering er at et nasjonalt mål om å ta miljøhensyn for å redusere klimagassutslipp kan være et slikt mål. Norges internasjonale forpliktelser til å redusere klimagassutslipp er lovfestet, presiseres det i høringsnotatet.
I en veiledning fra 2020 om statlig styring av kommuner og fylkeskommuner fremgår det også at kommunene samlet skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver og endringer i regelverk. Her ber departementet høringsinstansene, spesielt kommunene, gi en tilbakemelding på hvilke estimerte økonomiske konsekvenser de ulike forslagene vil kunne få.
Ikke alltid mest effektivt
I høringsnotatet peker departementet for øvrig på at tiltak knyttet til offentlige anskaffelser ikke alltid og ubetinget er det mest effektive tiltaket for å oppnå et konkret mål. Alternative tiltak kan være for eksempel informasjonstiltak, organisatoriske tiltak eller økonomiske tiltak. Det er ikke utredet om andre tiltak og virkemidler vil være mer effektive for å nå målet.
Stadig mer kompliserte krav i offentlige anbud kan bidra til å redusere konkurransen og redusere muligheten små og mellomstore bedrifter har til å kunne konkurrere om offentlige anbud, fremholdes det i høringsnotatet. Redusert konkurranse om offentlige anbud kan indirekte, og på sikt, øke kostnadene for det offentlige. Regelverket for offentlige anskaffelser er omfattende, og det kan derfor være hensiktsmessig med tydelige og enkle regler for miljøkrav som samtidig ivaretar fleksibilitet for offentlige oppdragsgivere til å tilpasse miljøkravet i den enkelte anskaffelse.
Nettogevinst av miljøkrav
Det er særlig relevant å stille miljøkrav i anskaffelser som medfører en vesentlig miljøbelastning eller som fremmer klimavennlige løsninger, understreker regjeringen. Forutsatt at oppdragsgiverne legger effektiv bruk av samfunnets ressurser til grunn i sine anskaffelser, og stiller miljøkrav der gevinsten for samfunnet er høyere enn kostnaden, vil nettogevinsten for samfunnet ved å stille miljøkrav være positiv. I denne forbindelse er tidsperspektivet for vurderingen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene viktig. Også en høy kostnad kan lønne seg dersom den gir en høyere gevinst på sikt i et livsløpsperspektiv. Et livsløpsperspektiv innebærer at offentlige oppdragsgivere tenker langsiktig, og ser hen til hele levetiden til det som skal anskaffes.
Bli den første til å kommentere på "Kommunal handlefrihet må vike når miljøhensyn blir «skal-krav»"