KS Innkjøpsforum (KSI) fikk 1. januar i år ny sekretariatsleder, Tanja Huse-Fagerlie. En livsløpsanalyse av henne viser formidabel bakgrunn: Praktisk erfaring i veksling med teoretisk anskaffelsesjobbing, «husvarm» allerede i KSI, brennende engasjert i innkjøpsfaget. Utfordringene fremover ligger i å bidra til kontinuerlig kompetanseløft, leverandørdialog, bedre kjennskap til KSI ute i kommunene og, ikke minst: I glasskulen trer mer vekt på bærekraft og økt behov for standardisering tydelig frem. For en engasjert sjel som Huse-Fagerlie må ansettelsen i KSI på en måte være å ha kommet hjem – faglig sett.
Den nye sekretariatslederen har en bakgrunnsmiks, som kan komme godt med. Først som innkjøper i privat sektor etter avlagt mastergrad i 1998 i økonomi der bl.a. logistikk/entreprenørskap var en del. Ti år etter tente den første utgaven av anskaffelsesloven hennes interesse for å ta fatt som innkjøper i det offentlige. Hun ble bergtatt, for å bruke hennes egne ord, og et sterkt engasjement for innkjøpsfaget som varer ennå – i minst like sterk grad – ble resultatet.
Karrieren frem til sekretariatsleder-jobben kan karakteriseres som vekselvirkning. Først (i november 2008) praksis som innkjøpssjef i Nedre Romerike Innkjøpssamarbeid (NRI) i fem år, så Difi (nåværende Direktoratet for forvaltning og økonomistyring- DFØ) og fra 2019 til i dag i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune.
– Hva har du med deg fra alt dette?
– Min kombinasjon av lang operativ innkjøpserfaring koblet med praktisk tilegnet kunnskap om hvordan bransjeforeninger, direktorater og departement jobber, mener jeg er en styrke for å kunne bygge de praktiske broene som trengs for å styrke innkjøpsfaget fremover. Jeg har også fått med meg noen av de utfordringer og frustrasjoner de mindre (NRI) og de største kommunene (Oslo) har. I Difi (DFØ i dag) arbeidet jeg mye med utvikling og spredning av veiledningsmateriell, etablering av arenaer der leverandører og innkjøpere kunne møtes, og strategisk innkjøpsledelse, forteller hun, og oppsummerer: Kompetanse, innovasjon og leverandørdialog sto i fokus!
I Difi-tiden jobbet hun bl.a. mye med å utarbeide nasjonal veiledning for alle offentlige innkjøpere. – Men etter fem år, jeg kjente at min operative kompetanse innen anskaffelser begynte å bli frynsete, og jeg måtte tilbake og oppdatere meg på hvilke utfordringer innkjøpssjefer i kommunale virksomheter har, slår hun fast.
Godt kjent i KS Innkjøpsforum
Huse-Fagerlie trenger ikke lange tiden på å bli husvarm i KS-huset (selv om hun tidskorrekt debuterer på hjemmekontor) eller hva den nye jobben innebærer. I hele hennes karriere har hun hatt tett og god kontakt med KSI-sekretariatet, og vet hva det dreier seg om. Hun har også vært nestleder i KSI-styret, og:
– Det er viktig å være de kommunale innkjøperes talsperson inn mot viktige beslutningsfora, vi må være synlige, understreker hun. Noe av det første styret og jeg har blitt enige om at jeg skal jobbe med, er å være enda mer synlige. Vi skal både ha mer kommunikasjon ut mot våre medlemmer, og samtidig jobbe enda mer utadrettet på vegne av medlemmene våre.
Mange er ikke medlem
Det er fortsatt mange kommuner som ikke er med i KS Innkjøpsforum, det kan skyldes at de ikke vet hvorfor de skal det, noe hun skal finne ut av. For mange representerer dette også en kostnad. En vesentlig verdi ved KSI er muligheten til å bidra til kompetanseløft hos innkjøperne, slik at de kan gjøre gode innkjøp til beste for kommunen og dens innbyggere – i pakt med regelverks bokstav og formål.
– Vi har hatt, fortsetter hun, en stor digital utvikling som KSI ønsker å drive videre med å utvikle digitale arenaer der våre medlemmer kan treffes og dele erfaring/kompetanse/prosedyrer og arbeidsmåter. Vi ønsker også å se på bærekraft som kortreiste produkter/gjenvinning og gjenbruk gjennom nye samarbeidsformer og kompetanseheving for å bli god på klimakrav og bli en bedre bestiller og premissgiver ovenfor markedet.
Hvorfor del av KS?
Da Anbud365 spør om det ikke ville vært bedre for kommune-innkjøperne å ha en frittstående fagorganisasjon i stedet for å være en del av KS, smeller hun til:
– Det er gull verd å kunne jobbe som en del av KS. Det betyr tyngde uansett hvor man henvender seg, og det innebærer muligheter til å samarbeide bredt med andre deler av kommuneforvaltningen. Det siste er avgjørende betydning både for å spre forståelse for innkjøpsfaget og for å kunne kommunisere effektivt med de deler av en kommune som har behov som innkjøper skal realisere. «KS-hatten» er selve inngangen til hele systemet.
Etter å ha tilbrakt 12-13 år i det offentlige anskaffelsesmiljøet: Hvilken utvikling har hun sett? Vi spør, og Huse-Fagerlie svarer.
– Da jeg begynte i det offentlige var oppmerksomheten i stor grad rettet mot grunnleggende ferdigheter, hvordan anskaffelser skulle gjennomføres. I dag er det mye mer kompliserte problemstillinger på bordet. Kompetanseløft og dialog med leverandørene står sentralt.
«Henger litt etter»
Hun mener imidlertid at leverandørene generelt sett «henger litt etter». Fortsatt går mye av tiden der til å vente på kunngjort oppdrag for så å klage på ett eller annet i den forbindelse. Enhver leverandør med interesse for å selge til det offentlige bør ta imot invitasjoner til leverandørdialog og melde sin interesse for å bidra med sin kompetanse på en måte som det offentlige trenger. Glansede salgsbrosjyrer holder ikke, det er den dype bransjeforståelsen som øker bestillerkompetansen til kommunen som skal til for å kunne gjøre best mulig kjøp.
– Veien videre for innkjøpsfaget ligger nok, poengterer hun, i økt fokus på bærekraft. Helheten av hva en leverandør kan tilby og hva leverandøren selv står for av kvaliteter, vil telle mer. Taksonomi-begrepet er introdusert. Det er et klassifiseringssystem med kriterier for å bestemme om en aktivitet kan anses som bærekraftig. Taksonomien vil gjøre det lettere å skille mellom bærekraftige investeringer og ikke-bærekraftige investeringer. I dette ligger at bruk av standarder vil øke, og at standardiseringsarbeidet blir mye viktigere.
Kontraktsoppfølging
Hun peker også på behovet for bedre kontraktsoppfølging. Det er gjennom denne man ser om anskaffelsen faktisk har vært vellykket. Det er viktig nok for en revisjon av en kontrakt å se om anskaffelsen er gjennomført etter regelverket, men blikket bør selvsagt også være på om anskaffelsen lever opp til krav, kriterier og forventninger.
Digitalisering er et annet stikkord for fremtidig gjennomføring av anskaffelser og kontraktoppfølging. Kravet om heldigitaliserte prosesser ligger der. Vekten i fremtiden må ligge på å drive og utvikle faget, ikke å punche inn data som digitale verktøy gjør bedre. Og så har jo pandemien lært oss å kommunisere digitalt på beslektede områder, f.eks. ved former for læring og erfaringsoverføring.
Kompetansebehov
– Uansett om man jobber i en stor eller liten kommune er behovet for kompetanse til stede hele tiden, understreker Huse-Fagerlie. Behovene kan være ulike, men overføring av erfaringer mellom kollegaer er veldig viktig. Mange er alene innkjøper og trenger å få vite hvordan man løser oppgavene i andre kommuner. Vissheten om å kunne faget er kjernen i å gjøre en god jobb, en jobb som avtvinger respekt på alle nivåer i forvaltningen. I bunn ligger her løpende kompetanseoppdatering, og der skal KS-miljøet fortsatt være en sentral bidragsyter.
– Kan vi faget, vet vi hva som trigger en ledergruppe også. Det har jeg erfart, slår hun fast. Da jeg jobbet som kommunal innkjøpssjef i Oslo var det å benytte strategiske planer, rapportering på strategiske mål, endringsledelse og prosjektledelse slik det veiledes på DFØs sider, en stor døråpner for meg mot å få ledelsens støtte og forståelse i mine anskaffelsesfaglige mål.
Pandemien har lært oss å kommunisere digitalt. Det gjør det enklere – og billigere – å benytte seg av kompetansetilbud også. Huse-Fagerlie er klar på det. Man slipper f.eks. kostnadskrevende reiser for å kunne benytte et av KS-kompetansetilbud som KSI gir i samarbeid med KS-advokatene.
Bli den første til å kommentere på "Kommune-innkjøperne har fått nytt ankerfeste – målrettet og engasjert"