Kompetanse, kontraktsoppfølging og samarbeid skal gi suksess for Lillestrøms bærekraft-strategi

Fire satsingsområder og tre grep. Det er kjernen i Lillestrøm kommunes rykende ferske strategi for bærekraftige innkjøp, som skal gjelde frem til 2023. Innkjøpsmakten skal brukes for å nå strategiens mål.  Satsingsområdene er klima og miljø, etikk og menneskerettigheter, dyrevelferd, og seriøsitet, korrupsjon og arbeidstakerrettigheter. Og grepene som skal sikre suksess er kompetanse, kontraktsoppfølging og samarbeid med andre kommuner og med leverandørene.

Nylig ble «Strategi for Bærekraftige Innkjøp i Lillestrøm kommune» lansert. Den skal gjelde frem til 2030.

Fire satsingsområder

Strategien har fire satsingsområder. Det er klima og miljø, etikk og menneskerettigheter, dyrevelferd, og seriøsitet, korrupsjon og arbeidstakerrettigheter. Dessuten, heter det, støtter satsingsområdene, både sammen og hver for seg, opp under Etisk Handel Norges prinsipperklæring, og fremmer utviklingen innen prioriterte bærekraftsmål.

FNs bærekraftsmål danner grunnlaget for kommunens strategi for bærekraftige innkjøp. Det slås fast at kommunen må bruke sin innkjøpsmakt, og sikre at kommunens innkjøp bidrar til at kommende generasjoner har tilgang på de samme ressursene vi har i dag. I tillegg skal innkjøpsmakt også brukes for å sikre rettferdig konkurranse hvor seriøse aktører belønnes for å være sitt ansvar bevisst.

Aktsomhetsvurderinger

Å jobbe for en bærekraftig innkjøpspraksis innebærer at kommunen må gjøre gode aktsomhetsvurderinger og iverksette passende og forholdsmessige tiltak for å både redusere potensiell negativ påvirkning, og for å rette eventuelle brudd.

Det fremgår at målet for kommunens bærekraftige innkjøpspraksis er at kommunen skal være en ansvarlig og rettferdig forbruker av varer og tjenester. Det skal sikres at kommunen ikke driftes på bekostning av menneskers rettigheter, dyrs lidelse og skade på klima og miljø.

Tre grep

Strategidokumentet åpner for at det i hovedsak er tre grep som skal sikre at intensjonene blir virkelighet. Kompetanseheving er det ene. Kommunen skal, heter det, aktivt arbeide for økt kompetanse i alle berørte kommunalområder. Bevisstgjøring med hensyn til det ansvaret som påhviler offentlige oppdragsgiver i denne sammenheng og eventuelle konsekvenser av ikke å etterleve ansvaret, skal forankres både politisk og i kommunedirektørens ledergruppe.

Kommunen skal aktivt arbeide for at de som skal følge opp leverandøren i forbindelse med gjennomføring av et prosjekt eller en rammeavtale, vet hvilke krav som er stilt, hvilke forpliktelser leverandør har påtatt seg og hvilke rutiner som finnes med hensyn til både hva som skal følges opp og hvordan dette gjennomføres.

Kontraktsoppfølging og samarbeid

Det dreier seg m.a.o. om grep nr. 2 – kontraktsoppfølging. Kommunalområdet innkjøp i skal sørge for at det blir utarbeidet grundige og detaljerte rutinebeskrivelser for oppfølging av krav i kommunens avtaler, og for håndtering av eventuelle avvik.

Det tredje grepet er samarbeid og leverandørutvikling. Å videreutvikle samarbeid i offentlig sektor, også innenfor dette strategiområdet, vil være god forvaltning av offentlige midler, understrekes det. Å samarbeide med andre kommuner om å gjøre kontroller og deling av eventuelle funn vil kunne bidra til unødig belastning og ressursbruk, både hos våre leverandører og hos kommunen.

Leverandørene

Kommunen, fremholdes det i strategien. vil ha fokus på et godt samarbeid med sine leverandører slik at de i liten grad opplever kommunens kontroll- og oppfølgingsregime som en negativ belastning. I stedet er målet at leverandørene skal anse dette som bistand i forbindelse med en felles oppgave og et felles ansvar for å sikre ivaretakelse av rettighetene til alle ansatte hos leverandøren og eventuelle underleverandører.