Et omstridt konsulentkjøp som Utenriksdepartementet (UD) gjorde i forbindelse med et bistandsprosjekt, kan ha vært en ulovlig anskaffelse. To advokater med offentlige anskaffelser som spesialfelt antydet det – UD mente å ha sitt på det tørre. Dette fremgår av en undersøkelse Riksrevisjonen har gjort. Konsulentselskap UD gjorde kontrakt med, hentet mer enn 85% av sine inntekter fra prosjektet, og de to eierne hentet ut henholdsvis seks og åtte mill. i utbytte i den aktuelle perioden.
Dokument 3:4 (2021–2022), som inneholder Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til Verdensbankens fond, ble nylig overlevert Stortinget. Her heter det bl.a. at det brukes store summer til konsulentkjøp i fondene. Riksrevisjonen trekker frem – som et eksempel – bistanden fra Norge til Somalia.
Dette konsulentkjøpet ble først gjennomført av Utenriksdepartementet og ble kritisert både av media og i Stortinget på grunn av høye kostnader. Senere ble dette konsulentkjøpet videreført av Verdensbanken. Eksempelet viser at kostnader ikke nødvendigvis forsvinner, men i stedet flyttes ut av den norske bistandsforvaltningen når forvaltningsansvaret overføres fra Utenriksdepartementet til Verdensbanken, skriver Riksrevisjonen.
Skiftet kontraktspartner
Norge ledet i perioden 2013–2015 arbeidet med den midlertidige finansieringsmekanismen Special Financing Facility (SFF) i Somalia. Deler av arbeidet med SFF ble utført av en finansiell agent som innledningsvis var PricewaterhouseCoopers (PwC), men på grunn av sikkerhetsutfordringer besluttet PwC at det likevel ikke kunne utføre oppdraget.
To måneder senere inngikk Utenriksdepartementet kontrakt med Abyrint AS for de delene av kontrakten med PwC som ikke lenger kunne gjennomføres. Avtalen med Abyrint AS var en direkte anskaffelse uten kunngjøring av konkurranse, noe som seksjon for anskaffelser i Utenriksdepartementet vurderte som berettiget. Abyrint AS ble av departementet vurdert som eneste leverandør på bakgrunn av fagkompetanse, umiddelbar tilgjengelighet og kontinuitet i spesialkompetansen. Ifølge departementet måtte også tjenestene snarest på plass for å unngå betydelige økonomiske tap, både på giver- og mottakersiden.
Kan ha vært ulovlig anskaffelse
Riksrevisjonen peker på at to advokater med offentlige anskaffelser som spesialfelt i 2016 vurderte Utenriksdepartementets tolkning av regelverket samt dokumentasjonen for beslutningen. Begge advokatene mente at det var alvorlige mangler i Utenriksdepartementets argumentasjon og dokumentasjon, og at anskaffelsen kan ha vært ulovlig.
Utenriksdepartementet utbetalte til sammen 49,6 mill til Abyrint AS i perioden 2013–2015. Mer enn 85% av inntektene til Abyrint AS i 2014 og 2015 kom fra det norske bistandsbudsjettet. De to eierne tok ifølge regnskapstall.no ut utbytte i 2014 og 2016 på henholdsvis seks og åtte mill. Utenriksdepartementet uttalte i Bistandsaktuelt at det i statens anskaffelsesregelverk ikke foreligger pålegg om å stille krav eller begrensninger til utbytte i et aksjeselskap som departementet kjøper tjenester fra.
Kan bli for høy
Utenriksdepartementet har i intervju med Riksrevisjonen i august 2019 presisert at det ikke er ulovlig at firmaene som vinner anbudet, går med overskudd, men den beløpsmessige satsen hos tilskuddsmottaker kan bli for høy. Utenriksdepartementet påpekte også at det er tilskuddsforvalter – noe som i dette tilfellet er departementet selv – som skal vurdere dette i partnervurderinger før tilskuddet gis.
Bli den første til å kommentere på "Konsulentkjøp i bistandsprosjekt kan ha vært ulovlig direkteanskaffelse"