Regjeringen er i gang med å lage både en generell og en spesifikk veiledning i bruken av handlingsrommet i det nye anskaffelsesverket når det gjelder ideelle aktører. Det er et krevende arbeid, bl.a. fordi rettstilstanden ikke er klar for så vidt gjelder rammene for den aktuelle adgangen for unntak i regelverket. Dette opplyste næringsminister Monica Mæland i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget.
I behandlingen av ny lov om offentlige anskaffelser ønsket Stortinget at det norske regelverket fullt ut utnytter det handlingsrommet som EUs regelverk gir, og at det blir lagt til rette for bruk av ideelle aktører som leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge. Stortinget ba derfor regjeringen om å innhente en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet i EØS-retten. Regjeringen innhentet utredningen fra advokat Karin Fløistad i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.
Utredning om de ideelle
Nærings- og fiskeridepartementet mottok utredningen med tittelen “Utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester” i mars i år. Utredningen argumenterer for at det eksisterer et handlingsrom for å reservere kontrakter for ideelle aktører.
I sitt svar gjorde statsråd Mæland oppmerksom på at det er tale om et område hvor det er vanskelig å finne løsninger med høy grad av rettslig sikkerhet. – Regjeringen er imidlertid innstilt på å utnytte det handlingsrommet som utredningen skisserer. I tråd med dette og med Stortingets intensjoner og føringer har regjeringen begynt oppfølgingen av Fløistads utredning. Oppfølgingen av utredningen kan gjøres innenfor rammen av eksisterende regelverk og vil derfor skje gjennom utarbeidelse av veiledning om reservasjonsadgangen. Regjeringen er allerede i dialog med ideell sektor om oppfølgingen.
Generell og spesifikk veiledning
Når det gjelder innholdet i veiledningen, opplyste statsråden at det for det første vil bli utarbeidet en generell veiledning om reservasjonsadgangen. For det andre tar regjeringen sikte på å utarbeide en mer spesifikk veiledning hvor det tas utgangspunkt i et utvalgt tjenesteområde og ses nærmere på hvordan kontrakter kan reserveres på dette feltet. Bakgrunnen for dette er at hvorvidt handlingsrommet som Fløistad peker på, kan anvendes i en gitt anskaffelse, må vurderes konkret og bør ses i lys av nasjonale tradisjoner og erfaringer på det enkelte tjenesteområdet. Regjeringen ønsker derfor å gi konkrete eksempler og illustrasjoner på hvordan dette kan gjøres, og mener dette gjøres best ved å gi eksempler på momenter som den enkelte oppdragsgiver kan vektlegge på et gitt område og som oppdragsgivere generelt kan se hen til. Regjeringen har i denne forbindelse valgt å fokusere på tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
– Arbeidet med både den generelle og spesifikke veiledningen om reservasjonsadgangen vil være krevende, poengterte næringsminister Mæland i sitt svar til Hjemdal. Utredningen går ikke i detalj om det konkrete innholdet i kriteriene som må være oppfylt for at handlingsrommet kan brukes i praksis, og utredningen uttaler også at rettstilstanden ikke er klar for så vidt gjelder rammene for unntaksadgangen. Praksisen fra EU-domstolen knytter seg til spesifikke saker og til konkrete vurderinger på gitte områder. I det videre arbeidet med oppfølgingen har Nærings- og fiskeridepartementet derfor både et behov for og ønske om å involvere ideell sektor.
Bli den første til å kommentere på "Krevende å lage veiledning for bruk av handlingsrommet for ideelle"