Krever grundig evaluering av miljø-vekting, advarer mot å lovfeste ferske lærlingkrav

Lærlingekravet på 10% er nylig blitt forskrift, og er vanskelig å følge opp i praksis. Det kan raskt bli behov for endringer og tilpasning i ordlyden, og da er det vanskelig med rigide lovtekster og omstendelige lovprosesser. Det skriver Maskinentreprenørenes Forbund til Stortinget og advarer mot å gjøre lærlingekrav til lov nå. De krever også en grundig evaluering av den faktiske klima- og miljøgevinsten som oppnås ved tvungen vekting av tildelingskriterier. Og om vektings-regelen strider med ordlyden i EU-direktivene,

MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) støtter at det i forslag til endret anskaffelseslov stilles strenge krav til leverandører til offentlige byggherrer. Det er positivt at regjeringen – og Stortinget – forsøker å forenkle et anskaffelsesregelverk som mange leverandører anser for å være lite tilgjengelig, fremholder MEF i sitt innspill til Stortingets behandling av lovforslaget. Det er likevel svært uheldig at endringer i lov om offentlige anskaffelser gjøres stykkevis og delt, og ikke helhetlig og i tråd med anbefalingene til anskaffelsesutvalget.

Advarer mot detaljregulering

I innspill advarer MEF bl.a. mot å vedta svært detaljerte lovbestemmelser for å regulere målsettinger knyttet til klima/miljø og bruk av lærlinger. Bestemmelsen om 30%-vekting av klima- og miljøhensyn har vært sterkt kritisert. Og:

– Det bør derfor gjennomføres en grundig evaluering av den faktiske klima- og miljøgevinsten som oppnås ved tvungen vekting av tildelingskriterier, krever MEF, som dessuten peker på at det i juridisk teori tatt til orde for at bestemmelsen strider mot ordlyden i direktivene Dette bør undersøkes nærmere før bestemmelsen løftes til lov, heter det.

Lærlinger

– Når det gjelder kravet til ti prosent lærlinger, er dette nylig innført på forskriftsnivå. Det er derfor ikke klart om bestemmelsen virker etter sitt formål, fremholder maskinentreprenørene. Lærlingekravet er svært detaljert angitt og stiller høye krav til kompetanse rundt lærlingsituasjonen på de enkelte fagområdene. De er av den oppfatning at bestemmelsen er vanskelig å følge opp i praksis, og at det vil kunne være behov for snarlige endringer og tilpasninger i ordlyden som vanskelig lar seg forene med rigide lovformuleringer – og mer omstendelige lovprosesser.

MEF etterlyser også krav til standardkontraktene: – Det er en mangel ved forslaget at oppdragsgiverne ikke pålegges å benytte fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, fremgår det av bransjeorganisasjonens innspill til Stortinget.

Grunnleggende prinsipper

I likhet med NHO ønsker MEF dagens paragraf med de grunnleggende prinsippene (§4) videreført i den kommende anskaffelsesloven. Forslaget til endret lov har ikke denne paragrafen med, noe som betyr at anskaffelser under EU/EØS-tersklene må følge vanlige forvaltningsmessige prinsipper.

– Vi erfarer, kommenterer MEF, at brudd på grunnleggende prinsippene omtalt i § 4 går igjen i mange av anskaffelsessakene der vi bistår våre medlemmer, leverandørene. Hva som vil ligge i og utledes fra de «forvaltningsrettslige prinsipper» er uklart, og MEF er av den klare oppfatning av endringen vil medføre svekket rettsikkerhet for leverandørene. Det vil bli behov for å teste rekkevidden og det nærmere, konkrete innholdet i de «forvaltningsrettslige prinsipper» i en rekke saker, og tvistesakene vil igjen øke i antall.