KS til frontalangrep i Stortinget på videreføring av 30%-reglene i ny lov

KS gikk i Stortinget til frontalangrep på videreføring av 30%-vektingen av klima og miljø i anskaffelser. Etter to år i virksomhet, skriver KS i et innspill til Stortingets behandling av forslag til ny, endret anskaffelseslov, er det ikke foretatt faglige vurderinger om miljø som tildelingskriterium gir bedre resultater enn miljøkrav på andre måter. At kommunene nå bruker tildelingskriterium skyldes ikke at de mener dette gir bedre miljøgevinst, det er fordi de retter seg etter regelverket, fremholder KS, som støtter det sakkyndige, enstemmige Anskaffelsesutvalget som forkastet 30%-regelen og gikk for å stille krav til ytelsen.

KS mener det er et riktig grep å samle bestemmelsene om samfunnsansvar i loven. Reglene har vært fragmentert, noe som gjør det unødvendig krevende. Likeledes medfører det forenkling å innføre et felles innslagspunkt for anvendelsen av de ulike pliktene, skriver KS i et innspill til Stortingets næringskomite i forbindelse med behandlingen av forslag til ny, endret lov om offentlige anskaffelser.

Krevende å følge opp

Kommune-organisasjonen peker også i innspillet på at det er viktig med tiltak for å bekjempe arbeidskriminalitet. – Samtidig, heter det, er vi bekymret for omfanget av pliktene som pålegges kommunene i de konkrete anskaffelsene, fordi det er krevende å følge opp at kontraktskravene etterleves. Det bør derfor vises varsomhet mht. å etablere hjemler for å innta flere bestemmelser om samfunnshensyn uten at disse er gjenstand for ordinær lovbehandling, med dertil hørende konsekvensutredning.

30%-vektingen av miljø og klima

I lovforslaget videreføres i all hovedsak bestemmelsen (§ 7-9) om plikt til å vekte tildelingskriteriene med minimum 30 % for alle kunngjøringspliktige anskaffelser. Den har, skriver KS, vært virksom i snart to år, men det er fortsatt ikke iverksatt samfunnsøkonomisk og miljømessige vurderinger som viser at miljø som tildelingskriterium gir bedre resultater enn miljøkrav stilt på andre måter.

Et samlet Anskaffelsesutvalg forkastet 30%-regelen og mente at miljø- og klimahensyn best ivaretas ved å stille krav til ytelsen. Dette er helt i overenstemmelse med KS’ standpunkt, heter det. KS mener i likhet med et samlet Anskaffelsesutvalg, at oppdragsgiver må gis handlingsrom til å velge de tiltakene som er best egnet i den konkrete anskaffelsen. – Det må være opp til den enkelte oppdragsgiver hvordan dette operasjonaliseres i konkrete anskaffelser, slår KS fast.

Fordi kommunene er lovlydige

I innspillet til Stortinget tar KS også med at deres inntrykk er at bruken av miljøkrav som minstekrav til ytelsen, i stor grad ble benyttet av våre medlemmer frem til den nye forskriftsbestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2024. – Bruken av miljøkrav som tildelingskriterium etter dette, må derfor tilskrives plikten til å utforme det som tildelingskriterium, og ikke det at oppdragsgivere mener at dette gir en bedre miljøgevinst, antyder KS.

Innslagspunkt og prinsipper

Med i innspillet deres er også en anbefaling om at det må innføres hjemmelsgrunnlag for justering av innslagspunktet for anskaffelsesloven slik at beløpsgrensen ikke uthules av samfunnsutviklingen. Det å heve innslagspunktet fra kr 100.000 til 300.000 i lovforslaget, anser KS for å være et viktig forenklingsgrep.

KS er også positive til forslaget om å oppheve anskaffelseslovens § 4, slik at de grunnleggende EU-rettslige prinsippene ikke lenger gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdien. Et tydelig skille mellom EØS-regulerte og nasjonale anskaffelser er både hensiktsmessig og nødvendig, heter det, men det fremgår ikke av lovproposisjonen hva som skal erstatte denne paragrafen. KS understreker at eventuelle nye prinsipper må bidra til reell forenkling, ikke skape nye rettslige uklarheter.