Offentlig kjøp av kunst fra utlandet byr på utfordringer. Det har Stortinget nylig opplevet. Galleriet som skulle selge, krevet bakgrunnsjekk av Stortinget og den personen som skulle betale på vegne av det norske parlamentet. Ny britisk lov om bekjemping av hvitvasking var grunnen. Stuss, stuss, stuss i Stortinget, men så kom hjelpen. Via Kunst i offentlige rom (KORO) var man tilbake i galleriet etter halvannen ukes runddans. Konklusjon: Dropp det, vi vet nok.
I slutten av oktober i år innkom det til Stortingets administrasjon en epost fra et kunstgalleri, Hollybush Gardens i Storbritannia. Det gjaldt kjøp av et verk fra den palestinske billedkunstneren Jumana Manna. Hun er bl.a. kjent som kunstneren som ble valgt ut til å utforme bygulvet i de nye regjeringskvartalet.
Bakgrunnsjekk påkrevet
Hvilken kostnad det var snakk om, fremgår ikke av korrespondansen Anbud365 er kjent med. Men i eposten er det snakk om kunstverk verd godt over NOK 100 000 og det dreier seg om tre aktuelle verk.
Helt ok å selge, ifølge britene, men ikke før det var gjennomført en bakgrunnssjekk av kunden, nemlig Stortinget (due diligence). Hensikten med due diligence er å avdekke potensielle risikoer, samt muligheter, for slik å kunne ta en velinformert beslutning.
Saksbehandlerne på Stortinget var i stuss, ettersom lenken som kom fra britene ifm bakgrunnsjekken gjaldt privatpersoner. Oppklaring var påkrevet og britene fikk vite at det er Stortinget, Norges parlament, som skal kjøpe – ikke en privatperson.
Hvem er rette person?
Da kom det en lenke til en åpen sjekk, der man kunne velge det som passet det norske parlamentet som kjøper, best. Men, også den som er autorisert til å sørge for betalingen, mente britene, måtte sjekkes.
Da startet Stortinget jakten på rette person, og økonomiavdelingen der var et naturlig sted å stille spørsmål. Vi har begrenset erfaring med kunstkjøp fra utlandet og er litt usikre på hva galleriet er ute etter her, het det bl.a. i svaret derfra, der det antas at bakgrunnsjekken er utslag av en britisk lov med sikte på å bekjempe hvitvasking. I dette tilfellet regner økonomiavdelingen at det er Stortinget som virksomhet de må gjøre bakgrunnssjekk av og ikke enkeltpersoner i virksomheten.
Til KORO, så tilbake til galleriet
Men en enkeltperson er nevnt som å ha myndighet til å gjennomføre kjøpet på vegne av Stortinget. Økonomiavdelingen er i tvil, kanskje det heller er Stortingets direktør, og dessuten er ikke lenken som det britiske galleriet har oversendt tilpasset enkeltpersoner. Det vil være en utfordring for vedkommende å registrere personalia på denne lenken fordi valgene ikke er tilpasset en offentlig virksomhet som kjøper, ifølge økonomiavdelingens observasjoner.
Så kommer Kunst i offentlige rom inn i bildet (KORO), som straks tar kontakt med en svenskspråklig medarbeider i galleriet med ønske om hjelp til «denne litt komplekse problemstillingen med å få betalt for Jumanas verk». Hva gjør dere når dere selger kunst til offentlige institusjoner? Er bakgrunnsjekken bare rettet mot private kjøpere?
Tja, var svaret, galleriet tok en diskusjon fordi dette er ikke helt enkelt når det ikke er en privatperson som kjøper. Så, vi greier oss med den informasjonen vi allerede har fått, svarte galleriet.
Bli den første til å kommentere på "Kunstkjøp: Skulle ha bakgrunnsjekk av Stortinget"