Lærlingkrav skal gjelde alle – med noen unntak …

Kravet om å bruke lærling ved offentlige innkjøp vil gjelde alle bedrifter. Det slår statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet fast i en kommentar til Anbud365. Kravet vil imidlertid ikke gjelde kontrakter med lavere verdi og kortere varighet og der det er vanlig for nystartede mikrobedrifter å delta.

På et dialogmøte mellom politikere og næringsliv på Sotra og Øygarden for en tid tilbake tok lokalavisen «Tunnelsyn» opp lærlingkravet med næringsminister Monica Mæland. Gründervirksomheter, skriver avisen, eller andre virksomheter med liten omsetning, har ikke forutsetninger til å ta inn lærlinger. For dem kan oppdrag for det offentlige i enkelte tilfelle utgjøre et være eller ikke være. Det er derfor viktig at denne døren ikke utilsiktet blir stengt som følge av lovforslag som egentlig er ment å stimulere tiltak for andre grupper. Dette er særlig viktig i en tid der mange oppsagte velger, eller ser seg tvunget, til å starte for seg selv. På denne bakgrunn spurte avisen statsråden om det blir unntak for gründere og virksomheter under en viss inntektsgrense. En vanskelig avveining, mente statsråden, som var skeptisk til unntak.

Statssekretær Jordahl i Kunnskapsdepartementet

– Kravet om å bruke lærling ved offentlige innkjøp vil gjelde alle bedrifter, uavhengig av størrelse og hvor lenge bedriften har vært etablert. Noe annet vil være umulig å gjennomføre og i strid med de generelle konkurransereglene for offentlige innkjøp, sier statssekretær Jordahl.

– Oppstartsbedrifter møter mange krav, men jeg tror ikke dette kravet blir spesielt belastende. Kravet vil kun gjelde kontrakter innen tjenester og bygge- og anleggsarbeider, og innen disse bransjene er det veldig vanlig å ha lærlinger. I forskriften vil vi også begrense kravet til å gjelde kontrakter over en viss verdi og varighet. Kravet vil ikke gjelde kontrakter med lavere verdi og kortere varighet og der det er vanlig for nystartede mikrobedrifter å delta, sier Jordahl.

– Kravet innebærer at bedrifter må være godkjent lærebedrift, og ha lærlinger under selve leveransen. Små og nystartede bedrifter kan for eksempel melde seg inn i en opplæringsring eller et opplæringskontor, der de samarbeider med andre bedrifter om ansvaret for lærlingen, sier Jordahl.

– Kravet om lærling bør også være i gründerbedriftenes interesse. Kravet er et viktig grep for å styrke innsatsen for seriøse arbeidsforhold og bekjempe arbeidskriminalitet, i tillegg til å sikre flere læreplasser og hindre frafall i skolen, sier Jordahl.

Forslag til ny lov

I forslaget til ny lov om offentlige anskaffelser (Prop. 51 L (2015–2016) skriver Nærings– og fiskeridepartementet bl.a. om dette med lærlingkrav:

– Departementet foreslår at forskriftshjemmelen skal inkludere en adgang for departementet til å fastsette at kravet om bruk av lærlinger bare skal stilles for kontrakter over en viss verdi og varighet. På denne måten unngås at oppdragsgivere stiller krav om bruk av lærlinger når kontraktens verdi ikke forsvarer de kostnader leverandøren påtar seg ved å knytte til seg en lærling. Dette vil bidra til at kravet praktiseres på en forholdsmessig måte. Avgrensningen vil også sikre at oppdragsgivere ikke stiller krav om bruk av lærlinger på kortvarige kontrakter.

Forskriften skal i sin tid sendes på høring.