Lønns- og arbeidsvilkår-krav får mer tyngde i forslaget til ny anskaffelseslov

Bestemmelsene knyttet til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser blir stort sett de samme når det nye regelverket trer i kraft – etter planen vedkommende årsskifte. Men flere av dem løftes opp fra forskrift til lov, fremgår det av forslaget til ny anskaffelseslov. Og krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter om bygge- og anleggsarbeider skal ikke følge kunngjøringsplikten for BA-anskaffelser, men for vare- og tjenesteanskaffelser, som er lavere.

§ 5a-p er samfunnshensyns paragrafen i «Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)». Men fra hvor i det kommende regelverket de enkelte samfunnshensynene skal virke, varierer.

Terskelverdier, lønn og klima

Kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter i nytt anskaffelsesregelverk skal være knyttet til EØS-terskelverdiene for vare- og tjenesteanskaffelser. Det har regjeringen bestemt. I dag er terskelverdien for vare- og tjenestekontrakter 1,49 mill eks mva for statlige myndigheter, og 2,3 mill eks mva for andre oppdragsgivere. For bygge- og anleggsanskaffelser i klassisk sektor tar regjeringen sikte på at kunngjøringsplikten inntrer fra 3 mill eks mva.

Med utgangspunkt i dette mener regjeringen at forslaget om å videreføre hovedregelen om minimum 30% vekting av klima- og miljøhensyn og plikten til å stille krav om bruk av lærlinger bør gjelde kunngjøringspliktige anskaffelser. Krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter om bygge- og anleggsarbeider skal også følge kunngjøringsplikten for vare- og tjenesteanskaffelser, og ikke kunngjøringsplikten for bygge- og anleggsanskaffelser på 3 millioner kroner eksklusive merverdiavgift.

Forenkling og innslagspunkt

Bestemmelser om å stille krav til og følge opp lønns- og arbeidsvilkår, krav om kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling og krav om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden, skal gjelde fra kunngjøringsplikten for vare- og tjenesteanskaffelser.

Av hensyn til målet om å forenkle anskaffelsesregelverket, bør særlig anskaffelser av lav verdi kunne gjennomføres enkelt, fremholder departementet. Dersom samfunnshensynsbestemmelsene skal benyttes fra lovens innslagspunkt (fom NOK 300 000 eks mva), vil det bli mer krevende å oppnå forenkling av regelverket.

Fra forskrift til lov

Departementet foreslår i hovedsak å videreføre dagens krav i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, bare at de tas inn i anskaffelsesloven.  Også kravet om at leverandøren må dokumentere at kravet til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt, videreføres. Oppdragsgivers plikter å dokumentere etterlevelsen av kontrollplikten presiseres.

Likeledes foreslår departementet i hovedsak å videreføre gjeldende bestemmelser om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden. Kravene ligger i dag i forskrift, men tas inn i anskaffelsesloven.

Skatteattest

I hovedsak foreslår NFD å videreføre dagens krav om skatteattest, men vil endre beløpsgrensen for når leverandør skal kreve skatteattest fra underleverandører i bygge- og anleggskontrakter til 300 000 kroner eks mva. Kravet om skatteattest gjelder i dag for kontrakter fra 500 000 kroner eks mva.

Det er potensiale for forenklet deling av skatteinformasjon som kan redusere de administrative prosedyrer i forbindelse med kravet, mener departementet. De vil, heter det, se nærmere på mulighetene for forbedring og forenkling, bl.a. at oppdragsgiver og leverandører i større grad kan benytte seg av systemer og tjenester for forenklet kommunikasjon og deling. I den sammenheng vil departementet også revurdere innslagspunktet for bestemmelsen, sett i lys av behovet for økt digitalisering av anskaffelsesprosessen.

Departementet foreslår at kravet til skatteattest fremdeles skal gjelde for vare- og tjenesteanskaffelser og bygge- og anleggsanskaffelser.