– Departementene må avklare bedre hva de vil med bruken av eksterne konsulenter. Statlige virksomheter er store kjøpere av konsulenttjenester, anslått til 12 milliarder kroner i 2015. – Dette kan være den beste måten å dekke spisskompetanse og kapasitet på, men vi ser at behov og formål ofte ikke er godt nok klarlagt, og at både kjøp, oppfølging og læringseffekten kan bli bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Utgifter til konsulenter framgår ikke direkte av statlige regnskaper, men undersøkelsen viser at det er en omfattende bruk av konsulenttjenester og at den har økt over tid. Forvaltningen kan bruke konsulenter når det er mer effektivt enn å styrke egen bemanning og kompetanse.
– En del virksomheter har en betydelig bruk av konsulenter. Da er det viktig å ha en overordnet strategisk avklaring av hvilke oppgaver konsulenter skal brukes til. To tredeler av de virksomhetene vi har undersøkt, mangler dette, opplyser Foss.
De største brukerne
Departementene og direktoratene er de største brukerne av konsulenttjenester. Konsulentbruken i disse virksomhetene utgjorde i 2015 om lag 8 milliarder kroner. Sektorene justis og beredskap, helse og omsorg, samferdsel, universitet og høyskole og arbeid og sosial er de største brukerne av konsulenttjenester, og hadde i 2015 samlet rundt 75 prosent av konsulentbruken i staten. Utgiftene til kjøp av konsulenttjenester utgjør om lag 10 prosent av totale lønnsutgifter i statlig forvaltning.
En stor del av konsulentbruken har sammenheng med modernisering og effektivisering av statlig forvaltning, og om lag halvparten gjelder utvikling og drift av ikt-systemer i ulike sektorer – i 2015 anslått til 6 milliarder kroner.
Varierende ressursbruk
Riksrevisjonens undersøkelse viser at ressursbruken til konsulenttjenester varierer betydelig mellom sektorer. Fem sektorer som hver brukte over 1 mrd. kroner på konsulenttjenester i 2015, står for størstedelen av konsulentbruken. Innen justis- og
beredskapssektoren er det departementet og politietaten som bruker mest konsulenttjenester, mens innen helse- og omsorgssektoren er helseforetakene de største brukerne av konsulenttjenester. På samferdselssektoren brukes konsulenttjenestene hovedsakelig til vei- og jernbaneformål. Når det gjelder kunnskapssektoren, er det universitetene og høyskolene som bruker mest konsulenttjenester, mens innen arbeids- og sosialsektoren er arbeids- og velferdsetaten den største brukeren av konsulenttjenester.
– Både anskaffelse, oppfølging og læring av konsulentbistand kan bli bedre. Mange som er involvert i kjøp og bruk av slike tjenester i virksomhetene, opplever at det kan være utfordrende, og har erfart at kvalitet, kostnad og tidsbruk i noen eller stor grad har avveket fra inngåtte avtaler. Det settes heller ikke av nok tid og ressurser til å få overført kompetanse til egne ansatte, og erfaringer fra konsulentbruk blir ikke brukt nok ved senere anskaffelser, konstaterer Foss.
Bli den første til å kommentere på "Må avklare bedre hva departementene vil med bruk av eksterne konsulenter"