Mangel på favorisering av lokale leverandører førte til «bondeopprør»

Et «bondeopprør» fulgte i kjølvannet av en kontraktstildeling i regi av Nordmøre Interkommunale Innkjøpssamarbeid (NII). Presseoppslag og lokalpolitisk kritikk ble en stor belastning for de som hadde gjennomført anskaffelsen på faglig korrekt måte. Slikt kan bidra til å svekke det gode omdømmet de er avhengig av. Kjernen i reaksjonene på kontraktstildelingen var at man ikke hadde prioritert lokalt næringsliv – noe som jo er ulovlig.

Rett over sommeren i fjor tildelte Nordmøre Innkjøpssamarbeid (NII) matvarekontrakter til Asko. Anbudskriterier var totalpris, kvalitet og bredde i sortimentet. ASKO var best på alle tre.

De gikk et par-tre måneder, så kom reaksjonene og medieoppstyret. Møre og Romsdal Bondelag var skuffet over at kommunene på Nordmøre ikke kjøpte sine produkter fra Tine. ASKO har avtale Q-meieriene, Tine med bøndene i Møre og Romsdal.

– Det er skuffende at kommunene ikke støtter opp om primærjordbruket på Nordmøre, sa leder Oddvar Mikkelsen i Møre og Romsdal bondelag til bladet Driva. Et annet aspekt er at meieriproduktene får en mye lenger reisevei nå enn tidligere. Nærmeste Q-meieri er i Gausdal. Det er således ikke en klimavennlig innkjøpsavtale. Klima inngikk ikke i anbudskriteriene.

Kravspesifikasjon med «lokalt fortrinn»?

Etter dette var ikke veien lang til lokalpolitikerne. Det kom forslag om at man i kravspesifikasjonene måtte, som det ble sagt, «noe om «lokalt fortrinn»» når anskaffelser lyses ut på anbud. Og Driva fulgte opp på lederplass: «Det er å håpe på at politikerne reagerer på den inngåtte avalen, og ser det paradoksale i at man med åpne øyne bidrar til å svekke et vel fungerende landbrukssamvirke som vi er helt avhengige av på våre kanter av landet».

Da fant NII grunn til å sende brev til sine 12 medlemskommuner. Debatten, heter det, har ikke bare handlet om tildeling av matvarekontraktene, men også hvordan NII gjennomfører sine anskaffelser og hvorvidt innkjøpssamarbeidet støtter opp om det lokale næringslivet.

– Dessverre bærer debatten preg av manglende innsikt i både Loven om offentlige anskaffelser, men også hvordan og hvorfor NII gjennomfører sine anskaffelser. Dette fremstår som uheldig ift offentlighetens syn på den jobben NII i dag gjør for sine medlemskommuner, skriver NII.

Likebehandlingsprinsippet

I anskaffelsesloven står likebehandlingsprinsippet sterkt og legger kraftige begrensninger på mulighetene for å kunne gi lokale leverandører fordeler: – Likebehandlingsprinsippet danner grunnlaget for en rekke bestemmelser som skal hindre korrupsjon og favorisering av enkelte leverandører. Likebehandlingsprinsippet skal også sørge for at det ikke oppstår lokale proteksjonistiske mekanismer som gjør det vanskelig for lokale bedrifter og selge varer og tjenester utenfor sine egne kommunegrenser, fremgår det av brevet fra NII.

Frem til nå har NII hatt fokus på å skape besparelser gjennom stordriftsfordeler på de fleste av sine avtaler, men ikke uten unntak. Blant disse unntakene kan avtalene på matvarer og bedriftshelsetjenester nevnes. Her har NII bevisst forsøkt å gi det lokale næringslivet større muligheter til å levere tilbud gjennom å åpne for delkontrakter. For konkurransen på matvarer kan det nevnes at kortreiste produkter og miljø var underkriterier som de forskjellige tilbyderne ble målt ut ifra.

Markedsdialog og deling av kontrakter

I alle anskaffelsesprosesser, fremholder NII, gjennomføres markedsdialog. Den beste måten å gi lokale leverandører muligheten til å delta på større anbudskonkurranser er å åpne for muligheten til å gi tilbud på deler av kontrakten. Det er også mulig å avgrense antall leverandører i en konkurranse.

NII minner om at det er åpninger for å stille krav som kan styrke det lokale næringslivets sjanser i en konkurranse. Men handlingsrommet er snevert – med store begrensninger siden kravet må være «saklig» og «relevant» ift. Leveransen, og ikke uten konsekvenser. – Ved å åpne for deltilbud kreves større kapasitet grunnet betraktelig økt ressursbehov i selve anskaffelsesprosessen og kontraktsoppfølgingen. Per i dag er ikke NII bemannet for en økning og tilrettelegging av deltilbud i sine konkurranser, fastslås det i brevet til medlemskommunene, og:

– Skal NII tilrettelegge for deltilbud og vekte tildelingskriteriene i sine konkurranser annerledes vil dette medføre tap av de stordriftsfordelene store kontrakter og store leverandører gir. Dette vil, mest sannsynlig, gi medlemskommunene høyere priser og dårlige betingelser på mange områder. Dette vil være en kostnad som kommunene eventuelt må ta høyde for.