Lov og forskrift trenger ikke nødvendigvis styrkes for at andelen av klima- og miljøvennlige anskaffelser i Norge skal økes. Allerede eksisterende forpliktelser må imidlertid gjøres tydeligere, og oppdragsgiverne må få forutsetninger til å innfri forpliktelsene. Dette sier Tonje Platou i en samtale med Anbud365. Hun skrev en masteroppgave ved Universitetet i Oslo (UiO) om miljøkrav i offentlige anskaffelser. Oppgaven kapret nylig en av prisene som Anskaffelsesakademiet tildelte i årets utgave av deres konkurranse om beste masteroppgave i offentlige anskaffelser.
Temaet for oppgaven til Tonje er miljøkrav i offentlige anskaffelser. Oppgaven drøfter hva som er den rettslige rekkevidden av miljøkravet i lov om offentlige anskaffelser § 5, forteller hun, og opplyser at metoden var alminnelig juridisk metode/rettsdogmatisk analyse. Hun har også publisert en artikkel i Lov og Rett basert på oppgaven. Men hvorfor valgte hun et slikt tema? Hun var tilknyttet forskningsprosjektet Sustainable Market Actors for Responsible Trade (SMART-prosjektet) ved UiO mens hun skrev oppgave. Markedsmakten til offentlig sektor er stor, og oppgavetemaet passet derfor godt innunder forskningsprosjektet.
Etter gjennomføringen av EUs nye anskaffelsesdirektiver fikk utvalgte bærekraftshensyn, som klima og miljø, en forsterket plass i anskaffelsesregelverket. LOA § 5 ble vedtatt som en innstramming sammenlignet med tidligere regulering, og det ble uttalt at offentlige anskaffelser nå i større grad skulle benyttes som et strategisk virkemiddel for å realisere Norges klima- og miljømål. Det var rammen for valget, og:
Hva var den rettslige rekkevidden?
– Jeg ble derfor veldig nysgjerrig på det rettslige innholdet i denne bestemmelsen, fremhever hun. Jo flere oppdragsgivere jeg spurte, jo klarere syntes jeg det ble at det var usikkerhet omkring hva som egentlig var den rettslige rekkevidden av LOA § 5. Om det forelå usikkerhet rundt hva oppdragsgiver var forpliktet til, så kunne jo det potensielt være én av årsakene til hvorfor så få oppdragsgivere stilte miljøkrav?
Hun ville derfor finne ut av om LOA § 5 i realiteten var en prinsippbestemmelse som sin forgjenger eller om det ved lovendringen faktisk forelå rettslige forpliktelser for oppdragsgiver, og hvor langt den forpliktelsen i så fall rakk: – Jeg ville også undersøke i hvilken grad det kunne konstateres brudd på bestemmelsen og hvorvidt den kunne håndheves. At oppdragsgiver vet hvilken forpliktelse som følger av LOA § 5 er jo en forutsetning for at formålet bak bestemmelsen kan realiseres. Så motivasjonen min bak oppgavetemaet var å forsøke å bidra til en klargjøring av hva som følger av LOA § 5.
– Hvilke konklusjoner fra oppgaven vil du trekke frem?
Slik hun tolker LOA § 5, oppstiller bestemmelsen tre forpliktelser for oppdragsgiver når det kommer til miljøkrav: i) oppdragsgiver skal utarbeide en anskaffelsesstrategi/rutiner for klima og miljø i sin anskaffelsespraksis, ii) anskaffelsesstrategien skal etterleves i den enkelte anskaffelse og iii) oppdragsgiver er forpliktet til å stille miljøkrav der det er relevant, og anskaffelsene det er relevant å stille miljøkrav ved skal oppdragsgiver identifisere i sin anskaffelsesstrategi.
– Disse forpliktelsene oppstilte nye spørsmål som måtte drøftes, konstaterer hun overfor Anbud365. For eksempel hvilke krav som stilles til anskaffelsesstrategiens form og innhold, hvor skjønnsmessig kan anskaffelsesstrategien være og når er det egentlig relevant å stille miljøkrav? Og hvor går grensen i vurderingene fra om miljøkrav skal stilles til hvordan de stilles – som igjen har betydning for hva som ligger inn under det innkjøpsfaglige skjønnet og da hva KOFA og domstolen kan prøve.
Pliktens nedre grense
Men skal jeg velge én konklusjon syntes jeg pliktens nedre grense – når det er relevant å stille miljøkrav – var interessant. Forarbeidene oppstiller en terskel om at det anses relevant å stille miljøkrav når en anskaffelse medfører vesentlig miljøbelastning. Plikten til å stille miljøkrav vil derfor ikke inntreffe ved verken enhver anskaffelse eller ved enhver miljøbelastning. Vesentlig miljøbelastning viser til en rettslig standard, som vil utvikle seg med tiden. Dette har gode grunner for seg på et område som er i stadig utvikling, men det gjør også at det kan være utfordrende for oppdragsgiver å vite om man er innenfor eller utenfor plikten. – Hvorvidt det er relevant å stille miljøkrav må derfor vurderes konkret og dette er noe oppdragsgiver må ta stilling til i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategien, slår hun fast, og:
– Ved at pliktens nedre grense etter LOA § 5 er knyttet til vurdering av miljøbelastning undersøkte jeg om øvrig miljølovgivning, som omhandlet kunnskapsplikt om miljøbelastning, la noen ytterligere føringer på når det var relevant å stille miljøkrav. Etter miljøinformasjonsloven § 9 har oppdragsgiver en kunnskapsplikt om innkjøp som kan medføre en «ikke ubetydelig påvirkning på miljøet». Det tilsier at miljøinformasjonsloven oppstiller en kunnskapsplikt om miljøbelastning som er strengere enn hva forarbeidene til LOA § 5 oppstiller som pliktens nedre grense til når det anses relevant å stille miljøkrav. Koblingen til miljøinformasjonsloven § 9 har den betydning at anskaffelsene som oppdragsgiver identifiserer etter miljøinformasjonsloven som anskaffelser som medfører stor miljøbelastning er anskaffelser det også vil være relevant å stille miljøkrav i etter LOA § 5. Miljøinformasjonsloven § 9 oppstiller på den måten et slags «bakteppe» for at oppdragsgiver kan vurdere når det er relevant å stille miljøkrav. Dette fordi anskaffelsene som skal inn i oppdragsgivers anskaffelsesstrategi allerede skal ha blitt identifisert av oppdragsgiver etter miljøinformasjonsloven § 9.
Betydningen av hennes oppgave
Anbud365 ville også vite hvilken betydning hun vil håpe at oppgaven kan få innenfor offentlige anskaffelser. – Et bidrag, svarer hun, til å se at det ikke nødvendigvis er behov for å styrke lov og forskrift for at det skal legges til rette for å øke andelen av klima- og miljøvennlige anskaffelser i Norge. Det det er et behov for, er at allerede eksisterende forpliktelser tydeliggjøres. Denne tydeliggjøringen må skje samtidig med at oppdragsgiver også gis en forutsetning til å kunne innfri forpliktelsene.
– En utfordring i dag, fortsetter Tonje, er at pliktens nedre grense er koblet sammen med hvilken miljøbelastning anskaffelsen medfører og hvilken miljøeffekt miljøkravet vil ha. Dette er sammensatte vurderinger, som oppdragsgiver i stor grad er overlatt til seg selv å vurdere. Innen eventuelt lovgiver velger at hele prosessen rundt miljøkrav skal gjøres mer standardisert, må det derfor legges til rette med håndterbare verktøy for at oppdragsgiver faktisk kan innfri forpliktelsen LOA § 5 oppstiller. Systemet rundt LOA § 5 må med andre ord være «på nivå» med den forpliktelsen som oppdragsgivere i dag forventes å innfri.
Må lages tydeligere anskaffelsesstrategier
I tillegg er det hennes håp at oppgaven kan bidra til å sette fokus på at det må utarbeides tydeligere anskaffelsesstrategier for klima og miljø, og i den forbindelse må oppdragsgiver få vite hva som forventes av anskaffelsesstrategien. – I dag, sier hun, utarbeides det flere anskaffelsesstrategier enn aldri før. For at det skal bli ønsket effekt av disse, håper jeg oppgaven kan bidra til å sette fokus på at i utarbeidelsen av anskaffelsesstrategiene må oppdragsgiver gjennomgå sin anskaffelsespraksis og identifisere i hvilke anskaffelser det er relevant å stille miljøkrav. For at også den rettslige kontrollen av LOA § 5 skal være reell, så må det forventes at oppdragsgiver identifiserer nettopp dette i sin anskaffelsesstrategi.
– Koblingen mellom lov om offentlige anskaffelser og miljøinformasjonsloven håper jeg også kan bidra til at oppdragsgiveres øvrige miljøplaner i større grad sees i sammenheng med anskaffelsesstrategien som skal utarbeides, for der ligger det muligens nyttig informasjon som kan bidra til at jobben ikke trengs å gjøres to ganger av samme offentlige myndighet, ifølge Tonje Platou, en av prisvinnerne i årets utgave av Anskaffelsesakademiets pris for beste masteroppgave innen offentlige anskaffelser.
Bli den første til å kommentere på "Masteroppgave (I): Må få gjort miljø- og klimaforpliktelsene tydeligere"