(Roger Bang Eie) – Jeg opplever at øvelsen med å svare på innsyn er blitt en del av vår hverdag. Nye regler som kom i 2017 gjorde at det å be om innsyn ble den nye normalen. Jeg har forståelse for at leverandører vil ha innsyn, tilliten til at det beste tilbud vinner er viktig å bevare – men jeg savner en balansert praksis. Slik forklarer Bjørn Ove Moi, Innkjøpsleder i Klepp kommune til Anbud365 – når vi ber om kommentarer til innspill, oversendt Anskaffelsesutvalget, som skal se på en forenkling av lovverket.
Offentlige anskaffelser oppleves av mange som tungrodd, byråkratisk og tidkrevende. Forhold som går igjen: Frykt for å gjøre feil, misforhold mellom samfunnsmål og effektive innkjøp, mistillit til vurderingskriterier, m.m. Et enklere regelverk må til, regjering har gitt oppdraget til Anskaffelsesutvalget, som har bedt om innspill. Anbud365 har loddet stemningen hos ulike aktører ved anskaffelser. Dagens kandidat: Bjørn Ove Moi, Innkjøpsleder i Klepp kommune.
Klepp kommune har litt i overkant av 20.000 innbyggere. Rollen som innkjøpsleder er organisert under økonomisjef. Bjørn Ove er ikke medlem av kommunedirektørens ledergruppe, men blir invitert inn ved anledning (cirka 1-2 ganger per år). Kommunen har desentraliserte innkjøp, hvor Bjørn Ove er lokalisert i sentraladministrasjonen og har det overordnete ansvar for alle anskaffelser. Her jobber han tett på de ulike tjenesteområdene. Klepp kommune er også med i innkjøpssamarbeid på Jæren (ikke formalisert), hvor de har møter annenhver tirsdag, for gjennomgang av en del fellesanskaffelser, som den enkelte kommune har ansvar for.
Anbud365: Anskaffelsesutvalget oppfordres til å vurdere tiltak for å begrense oppdragsgivers ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer. Er du enig, at i noen tilfeller, er ressursbruk i denne sammenheng misbruk av offentlige midler?
Moi: Jeg erglad for at utvalget har blitt oppfordret til å se på saken. Nye regler som kom i 2017 gjorde at å be om innsyn ble den nye normalen. Vi har selvsagt respekt for leverandørene sine rettigheter til å få innsyn i konkurransene. Føler vel at vi oppdragsgivere jevnt over har blitt vesentlig bedre med høyere kompetanse enn før og at det er flere fagfolk enn tidligere. Behovet for innsyn burde kanskje vært mindre enn det er.
Øvelsen med å svare på innsyn er blitt en del av vår hverdag, der jeg anslår at vi bruker nesten et månedsverk til å svare på dette. Noe som medfører mindre tid til andre ting, som eksempelvis dialog med leverandører. Et eksempel er der vi hadde en anbudskonkurranse for arkitekter, her kom det inn 27 tilbud. Den leverandør som kom på 27 plass, ba om innsyn i alle de 26 andre tilbudene.
Jeg har forståelse for at leverandører vil ha innsyn, tilliten til at det beste tilbud vinner er viktig å bevare – men jeg savner en balansert praksis. Jeg håper på et forslag til forenkling av denne praksis.
Anbud365: Nedre terskelverdi for lovens virkeområde er i dag NOK 100 000, en grense som har vært uendret siden 2006. Bør regelverket endres slik at beløpsgrensen f.eks. indeksreguleres?
Moi: Ja, nedre verdi burde nok ha vært økt noe. Det kom nytt regelverk i 2017 – og skulle beløpet vært indeksregulert, hadde vi i dag vært opp i ca. 126 000 og ca. 158 000 i dag om vi hadde indeksregulert fra 2006.
Dersom grensen skal justeres bør det være av og til, med noen byks slik at vi kan få runde beløp som er enkle å forholde seg til. Grensen har stått stille i 17 år og bør økes noe.
Anbud365: Bør krav om samfunnsmål (miljø, klima, menneskerettigheter etc.) begrenses i offentlige anskaffelser, dersom det kan ivaretas på andre områder?
Moi: Krav bør ikke begrenses, vi må heller se på helheten. Utfordringen er å følge opp kontraktene. Hvis vi tar kjøp av engangshansker som blir produsert i Asia og dersom vi skulle reist ned, for å se om menneskerettigheter blir ivaretatt riktig, tenker jeg at vi som en liten kommune er på feil vei. Selv om en slik oppfølging kan være bra for menneskerettigheter, vil det ikke være bra for miljøet og heller ikke være mulig for oss å gjennomføre som en liten kommune. Oppfølgingen bør ligge på nasjonale tilsynsmyndigheter, det blir altfor krevende for oss lokalt å følge opp. Her vil jeg trekke frem A krim som et godt og vellykket eksempel. Det er blitt færre problemer etter at A krim oppsto, men vi er selvfølgelig ikke kvitt dem. En tilsynsmyndighet kan gjøre flere ting, der oppfølging av kontrakter bør ha høy prioritet.
Anbud365: Er du positiv til at det offentlige i en anskaffelse ved tildeling av kontrakt – skal kunne ta hensyn til en leverandør basert på lokal nærhet?
Moi: Jeg tror det vil bli problematisk, vi fikk tilpasning til EU regelverket i 1995. Her skal det være fri bevegelse av varer og tjenester i det indre marked, noe som også gjelder i Norge – hvor mye hensyn kan vi egentlig ta til en lokal leverandør? Selv om vi ønsker dette, er det nok i strid med regelverket. For del 1 anskaffelser kan vi eksempelvis velge lokale leverandører basert på lokal nærhet. For anskaffelser over nasjonal terskelverdi kan en bruke faktorer som responstid på de anskaffelser hvor det vil være naturlig å bruke.
Vi kan nok kreve at en lokal elektriker skal ha en vaktfunksjon 24/7, det vil ikke være et diskriminerende krav og derfor kan lokal nærhet vinne anbud mot regionale aktører – men det går ikke med kontormateriell/rekvisita hvor det vil være unaturlig å velge responstid som tildelingskriterier.
Bli den første til å kommentere på "Mener det å be om innsyn er blitt den nye normalen"