Å stille miljøkrav er vanskelig, selv for oss som er operative innkjøpere på heltid og har lang erfaring i faget. Dessuten har svært mange kommuner ikke en gang en innkjøper på heltid. Arbeidspresset er gjerne stort og tid er en knapphetsfaktor – da blir det til at man får unna det man må gjøre foran det å bruke tid på å sette seg inn i nye ting, dessverre. Slik kommenterer Jonas Leyre Amstrup, innkjøpssjef i nye Lindesnes kommune, til Anbud365 det at ikke miljøkrav alltid stilles. Han selv har tro på at den beste læringshjelpen er å bruke det nettverket av kommunale innkjøpere den enkelte har. Viljen til å hjelpe en kollega er stor!
I en artikkel på Anbud365 nylig forteller en leverandør at han ennå ikke har fått miljøkrav, selv om det har vært et lovkrav i snart fire år. Han tror mye av årsaken til at det i liten grad følges opp, er utrygghet og en frykt for å bli tatt av Kofa, men peker på at det er hjelp å få: Veiledningen «Kom-i-gang» fra NHO og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) og annet materiell DFØ står bak. I samme artikkel slår NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, advokat Arnhild D. Gjønnes, et slag for etablering av en help-desk og en eksempelsamling der de store innkjøpernes erfaringer er samlet.
Innkjøpssjef Amstrup er den eneste av de ansatte i Lindesnes kommune som er dedikert til anskaffelser. Kommunen består av tidligere Mandal, Lindesnes og Marnardal kommune og har om lag 23 000 innbyggere, og 2000 ansatte.
– Hva er din reaksjon etter å ha leste artikkelen?
– Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen. Dette er tema som blir diskutert. Å stille miljøkrav er vanskelig, selv for oss som er operative innkjøpere på heltid, understreker Amstrup. Han forteller at av de 25 kommunene i Agder fylke, er det imidlertid 21 som ikke har en dedikert ressurs til å ta seg av kommunens anskaffelser. Trolig er det representativt for situasjonen også andre steder i landet. Når forholdene er slik, er nok det å stille miljøkrav noe av det som lett blir neglisjert.
Krevende
Amstrup har jobbet med innkjøp i mange år, men synes fremdeles det er krevende å skulle omgjøre «den ideelle fordring» til operative krav som kan følges opp, og:
– Det er nok så vel usikkerhet som utrygghet omkring. Selv om jeg selv ikke er så bekymret for å havne i Kofa, vet jeg at mange fortsatt er redd for det. Det er mye man kan gjøre feil i en anskaffelse allerede før man tenker miljøkrav – miljø kommer på toppen og er noe av det mer utfordrende. Det er relativt nytt å skulle stille slike krav, og derfor ikke så mye erfaring ennå, fremholder han. Riktignok er det enkle krav man kan begynne med å stille, f.eks. når det gjelder kjøp av kjøretøy. Men å skulle vurdere hvor man kan ta de enkleste miljøgevinstene ut først – i kravspesifikasjon eller tildelingskriterier – er ingen enkel oppgave, det vil ta tid. Nye ting tar gjerne ekstra tid.
Knapphet på tid
– Ofte er arbeidspresset såpass på de som skal gjøre anskaffelser, at man velger å gjøre det man må og det som er det enklest først – og da blir det ikke prioritert å studere veiledninger på 25 sider for å kunne angripe miljøkrav på en rett måte, understreker han. Når man er bare er én innkjøper i kommunen eller bare en som har innkjøp som en bijobb, er nytenkning og innovasjon ikke det første man bruker tiden til. Endringer er ikke det som ligger naturlig til oss mennesker.
– Å ta lærdom av de store innkjøpermiljøene er en god tanke, men i praksis er det ikke nødvendigvis en gjennomførbar løsning. Trolig er det bare en brøkdel av de offentlige virksomhetene som har slik kompetanse på miljøkrav at de kan fungere som læremestre, poengterer Amstrup, som imidlertid legger vekt på at man i kommune-Norge er gode på å hjelpe hverandre, til å drøfte problemstillinger seg imellom, dele dokumenter – og ikke minst, vise velvilje når en kollega ber om hjelp.
Bli den første til å kommentere på "Miljøkrav er vanskelig – bruk av eget nettverk er beste læringshjelpen"