(En Anbud365-kommentar) Når myndighetenes Sareptas krukke for offentlige anskaffelser nå holder hus sammen med statens elitemiljø for tallknusere og ledelsesguruer, er det lov å ha forventninger. Anskaffelsesområdets to akilleshæler – statistikk og lederforankring – kan det endelig jobbes faglig sterkt og systematisk med. Ikke noe for tidlig, men bedre sent enn osv. Ved siden av fortsatt satsing på kompetanse og digitalisering lover dette godt. Og pengene som trengs, må komme. Hvorfor skal storting og regjering slå seg til ro med mindre enn den best mulige forvaltning av 500 – 600 milliarder skattekroner årlig?
Sett fra utenverdenen er det kanskje ikke så spennende å registrere at det som en gang var anskaffelsesavdelingen i daværende Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt) – etter en tid hos Digitaliseringsdirektoratet – nå er en divisjon i DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). DFØ er statens fagorgan for økonomi, styring, ledelse og organisering i staten – en underliggende etat til Finansdepartementet.
Skeptikerne vil kunne mene at det å flytte rundt slik som anskaffelsesfolket har måttet gjøre, kan tyde på at offentlige anskaffelser har så liten status i statens byråkrati at de som steller med dette, nærmest er en salderingspost. Nå er de kommet til DFØ, som dermed er blitt enda større og tyngre.
Vi tror en slik oppfatning eller tankegang er feil.
På flyttefot, men …
Rett nok har man vært på flyttefot. Hvor krevende det har vært for de ansatte, er uvisst. Stort sett er det jo formaliteter, dette med flytting fra etat til etat. Etter hvert kommer imidlertid også en fysisk flytting, DFØ skal til Økern i Oslo. En slik flytting er nok i en periode mer krevende enn å bytte direktorat.
I DFØ skal divisjon for anskaffelser holde hus sammen med ledelsesområdet, som også var i Difi en gang. Og DFØ er et fagorgan for økonomi. Å være en del av en underliggende etat til Finansdepartementet gir for øvrig også prestisje og tyngde. Kanskje det beste alternativet når regjeringen ikke gikk til det helt åpenbart klokeste skrittet, nemlig å etablere et direktorat for offentlige anskaffelser.
Tindrende klar fordel
Fordelen ved å holde hus sammen med eksperter på ledelse i staten og på økonomi og økonomistyring er tindrende klar, noe divisjonsdirektør Dag Strømsnes tydelig uttrykker det i et intervju med Anbud365 nylig: – Vi får ikke til god styring uten statistikk og tall, og om ledelsen ikke er med, er det vanskelig å få løftet betydningen av anskaffelser i virksomhetene.
Nettopp. Hvor lenge har man ikke beklaget seg over manglende lederforankring for anskaffelsene omkring i stat og kommuner? Enn si på tilgang på statistikk og tall? Det offentlige kjøper for noe mellom 500 og 600 milliarder kroner hvert år. Noen virksomheter kjenner sitt tallmateriale godt og jobber for å gjøre dette enda bedre. Mange har toppledelsen med på laget.
«Alle», ikke «noen» og «mange»
Vi skulle gjerne ha brukt begrepet «alle» og ikke nøyd oss med «noen» og «mange». Ved siden av kompetanse og bruk av digitale verktøy er dette nøklene til mer effektive og samfunnsnyttige anskaffelser. – Effektivisering uten tall og lederforankring er meningsløs aktivitet, slo direktør Strømsnes fast i intervjuet med Anbud365.
Vi ser at det er bevegelse når det gjelder kompetanse – sertifiseringsordninger og Anskaffelsesakademiet er eksempler. Og digitalisering engasjere en hel verden av utviklere, små og store selskaper, gründere og nystartede foretak. Her kan det offentlige tilsynelatende bare forsyne seg.
Ikke på cv’en
Gradvis har også mange i offentlige innkjøperroller maktet å få såpass innpass hos sine travle toppsjefer at flere av de erkjenner at innkjøp er et verdifullt strategisk verktøy. De slipper innkjøpsfolket hos seg tettere inntil seg, fysisk og i ledergrupper. Men den samlede offensiven som skal få samtlige ledere til samme erkjennelse mangler. Fortsatt kan toppledere i det offentlige overlate innkjøp til andre i organisasjonen uten å få det på cv‘en at de ikke holdt mål når det gjaldt å ta forvalte store summer til beste for å sikre effektivisering og omdømme i samfunnet.
Enda verre er det imidlertid når det gjelder statistikk på nasjonalt plan. Hva vet vi egentlig om bruken av 500 – 600 offentlige milliarder kroner? Fint lite, dessverre. Et eksempel: Det er bare ca. 40% av kontraktstildelingene som ble kunngjort i 2019, og det er så lavt at Norge plasserer seg nær bunnen blant europeiske land, opplyste fagdirektør i DFØ, Gunnar Wessel Thomassen i et intervju med Anbud365. Å kunngjøre kontraktstildelingene over EU/EØS-terskelverdiene er man jo egentlig forpliktet til.
Tallknusere og guruer
Sverige har om sider stablet på bena en ordning som skal sikre bedre statistikk. Konkurrensverket og Upphandlingsmyndigheten skal fra kommende årsskifte samarbeide om dette. Også der har det tatt tid med å få et bedre grep om datainnsamlingen.
Når anskaffelsesavdelingen i «gamle Difi» nå holder hus sammen med statens tallknuser-eksperter og ledelsesguruer, er det lov å ha forventninger. Noe bør begynne å skje. Det bør ikke stå på penger fra Stortingets og/eller regjeringens side – eller engasjement fra KS’ side. Det er simpelthen en del av samfunnsoppdraget å sørge for at man vet hva hundrevis av milliarder av skattekroner til anskaffelser går med til – og at det offentlige har ledere som er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder effektiv drift og samfunnshensyn. Og vite å ta vare på eget og virksomhetens omdømme.
Bli den første til å kommentere på "Nå er det lov å ha forventninger"