Nå gjelder det!

(En Anbud365-kommentar) Skal noe endres i regjeringens forslag til ny lov om offentlige anskaffelser er vi nå et par dager inne i det aktuelle tidsvinduet. Det er i Stortinget det nå foregår, der har ikke regjeringen flertall alene. Dermed er det reelle muligheter til endring. Men det må mobiliseres, ikke minst fra innkjøperes og leverandørers side. Anbud365 oppildner til å ta et tak. Hvor mange har ikke f.eks. gitt uttrykk for hoderisting over dette med 30% vekting av klima- og miljøhensyn? Det er nå dette kan endres, jo før jo heller, fordi 2. desember skal de som jobber med dette i Stortinget, være ferdig med jobben. Så, kjære lesere av Anbud365, kom igjen!

På tirsdag til uken er det nøyaktig tre år siden Halvard Haukeland Fredriksen og hans åtte kollegaer i Anskaffelsesutvalget fikk startskuddet for sitt arbeid i en kongelig resolusjon. Og det er fem og en halv måned siden regjeringen la frem sitt forslag til ny lov – basert på det som ble to utredninger fra utvalget. Nå er det Stortingets tur anført av Tobias Hangaard Linge, varamann for Åsmund Aukrust så lenge sistnevnt er utviklingsminister.

Hangaard Linge sitter i næringskomiteen i Stortinget og er saksordfører for lov om offentlige anskaffelser – med en parentes bak lov-overskriften, inneholdende «Samfunnshensyn». I går kl. 1200 gikk fristen ut for de som vil være med i høringen om den nye loven i Stortinget. Høringen er 11. november, men næringskomiteen og saksordføreren har vært i gang en stund allerede.

Skriv høringsinnspill

Skulle du være interessert i å melde dine synspunkter til komiteen, men av en eller annen grunn ikke ble med i høringen, kan du skrive et høringsinnspill og sende til: naering@stortinget.no. Da kommer det alle komitemedlemmene og deres rådgivere i hende. Og Anbud365 oppfordrer til engasjement. Dersom det er noe man ønsker inn i loven eller ut av forslaget, så er det rett tidspunkt nå. Handlingsrommet er her.

Eller du kan oppsøke stortingspolitikere, f.eks. fra det fylket du holder til i.

Lovforslaget er vel egentlig bare delvis bygget på Anskaffelsesutvalgets to utredninger, mye er (midlertidig?) plassert i en av de departementale boksene. Det gjelder spesielt hva utvalget har ment om håndhevelsessystemet. Forklaringen på at det er slik, er at regjeringen i første rekke er opptatt å få inn i og få orden på aktuelle samfunnshensyn i sitt lovforslag.

Motiver og frister

Dette formålet var motivert av to forhold, det ene at det ville foran valget vise velgerne at regjeringen er opptatt av klima og miljø og dermed vinne valget (noe de jo gjorde). Det andre hensynet er at det offentliges anskaffelser er et godt verktøy i arbeidet med å skape en bedre verden.

Men regjeringen lyktes ikke å holde fristene for behandling av lovforslag i Stortinget, slik at parlamentet lot sommer-valgkamp og valginnspurt gå foran behandlingen av dette lovforslaget. Derfor behandling først nå. Men ny lov må man nok likevel regne med kommer fra 1. januar 2026 – tre uker, inklusive en juleferie- etter at Stortinget 9.desember har hatt næringskomiteens innstilling oppe til behandling i plenum.

30%-vekting = «stormens øye»

Det er jo selvfølgelig 30%-vektingen av klima- og miljøhensyn som har fanget det aller meste av interessen i fagmiljøet knyttet til eksisterende og kommende lov. En smule interesse har det imidlertid også vært for forslaget om å heve innslagspunktet i for anskaffelsesregelverket fra 100 000 til 300 000. Forskjellen mellom de to forslagene er at førstnevnte er for det meste møtt med hoderisting, det andre med mye applaus.

Årsaken til hoderistingen er selvsagt tidligere næringsminister Jan Christian Vestre, som i sin tid bokstavelig talt fant på å lage kravet om 30%-vektingen til et «skal-krav». Om dette kravet var egnet til å gi positive resultater når man tenker på klimaendringene, var åpenbart ikke langt fremme i Vestres panne. Det gjaldt å vise seg høy og mørk og klima- og miljøvennlig. Ikke rart hans etterfølgers valg av lovinnhold på dette punkt i virkeligheten allerede var tatt. Hadde næringsminister Cecilie Myrseth kuttet det ut og erstattet det med noe annet, ville det være å påføre en regjeringskollega et nederlag. Og slikt gjør man jo ikke i politikken.

Standarder og målinger

Anskaffelsesutvalget mente at det 30%-vektingen var verd en tommel ned, av faglige årsaker. Utvalget var mer opptatt av hva som kunne gi resultater, hvordan verktøyet skulle te seg for å treffe spikeren på hodet. Dette faglige rådet ble vraket av statsråd Myrseth. For henne var hensynet til Vestres prestisje trolig mer verd. Slik tar det seg ut i alle fall.

Riktignok har den lydige underliggende etat, Direktoratet for forvaltning og økonomiforvaltning (DFØ), gjort undersøkelser og evalueringen av nytten av 30%-vektingen etter at den ble regelfestet i sin nåværende form. Og ganske riktig, her er fremgang, stadig flere benytter seg av kravet. Man er på god vei.

Kompetansebehovet

At offentlige innkjøpere i stadig større grad benytter seg av hva som står i regelverket, er neppe noe som påkaller de største tabloide overskriftene. Men hva skulle DFØ gjøre, da? Hadde de egentlig andre parameter? Egentlig ikke, «skal-kravet» ble jo innført uten at man ante om det hadde virkninger der det skulle ha virkning. Samtidig minner jo dette om at man er godt fornøyd med verktøyet, selv om virkeligheten skulle vise seg at hver gang man bruker det, bommer man. Et bilde kan jo være hammer og treff på finger i stedet for spiker.

Det hører dessuten med at bruken av klima- og miljøkravene, inklusive 30%-vektingen, krever betydelig kompetanse – noe ikke alle offentlige virksomheter har. Riktignok ansetter noen egne miljørådgivere, andre samarbeider i f.eks. innkjøpssamarbeider. Anskaffelsesutvalget har pekt på dette kompetansebehovet og har ment at bruk av standarder måtte kunne være egnet. Kunne være et bedre, målrettet verktøy enn §5b i lovforslaget. Utvalgets vurdering tar da utgangspunkt i hva som kan ha mest virkning.

En svakhet

Selvsagt er det viktig at mange benytter seg av hva reglene sier, men det er nettopp virkningen av bruken som er det sentrale. For å finne ut det, trengs målinger og målemetoder. I sin vurdering har Nærings- og fiskeridepartementet elegant hoppet over dette, kanskje ikke i rene ord, men i realiteten.

Det er således en svakhet i det nye lovforslaget på dette punkt. Regjeringen søker å lovfeste noe som bokstavelig tatt er «tatt ut av luften», som er kompetansekrevende og tidvis komplisert, og som man ikke vet om fører frem. Men en statsråds prestisje reddes altså.

Evne og resultat

Anbud365 vil tro at oppdragsgivere og leverandører i norsk offentlig anskaffelsesmiljø er opptatt av å kunne benytte anskaffelsesregelverket til å fremme bærekraftige løsninger. Men de har, i egenskap av grundige og ansvarsfulle fagfolk, krav på å få et verktøy som er enklest mulig samtidig som det er stor visshet for at det fører til resultater. Bruk av utviklede standarder er en god hjelp i så måte. Det gir et anvendbart skjæringspunkt mellom evne og resultat, og er mindre kostnadskrevende enn å måtte finne frem til riktig kravstilling ved hjelp av tilgang til spesialkompetanse. I miljø, klima og bærekraft – ikke alene innkjøpskompetanse generelt.

Noen leverandører har i tidligere faser i dette lovarbeidet ment at 30%-vektingen er vel egnet. Men dersom du er av en annen oppfatning – som leverandør eller innkjøper, så gjelder det nå å få mobilisert overfor Stortinget. «Vinduet» er nå, næringskomiteen skal være ferdig med sitt forslag 2. desember. Dit er det en drøy måned. Og på Stortinget har ikke regjeringen flertall. Det kan gi muligheter for de som vil endre. Men man må altså ta i et tak. Nå.