Nå pusses det støv av boikott-våpenet mot aktuelle tilbydere

Det pusses nå støv av boikott-våpenet mot aktuelle tilbydere. Kommuner har dette med i sine anskaffelsesstrategier og tog-leverandøren CAF er i søkelyset. Selskapet som leverer trikker til Oslo kommune, er prekvalifisert i tog-konkurransen, men før eventuell kontrakt, skal tilbyderne gjennom en ny, grundig sjekk. Det dreier seg om Israel og bosetninger på okkupert palestinsk territorium. For at en tilbyder skal avvises i slike saker, må det foreligge en klar sammenheng mellom bruken av de aktuelle tjenestene og økonomiske eller andre former for støtte til de folkerettsstridige handlingene. Det viser saken om Statens innkjøpssenter og en reisebyråavtale.

Blant andre har Viken fylkeskommune og Namsos kommune vedtatt boikott-tiltak i sine anskaffelsesstrategier. Utenriksdepartementet konkluderte i 2018 med at kommunal anskaffelsesboikott ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område, sier pressetalsperson Guri Solberg i Utenriksdepartementet til Anbud365 og viser til et svar utenriksminister Ine Eriksen Søreide gav til Stortinget nylig.

Utenriksministeren slo der fast at kommunal anskaffelsesboikott rettet mot varer og tjenester produsert i israelske bosetninger på okkupert palestinsk territorium ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område, opplyste utenriksministeren. Denne konklusjonen gjelder derimot ikke for eventuelle vedtak rettet mot varer og tjenester produsert på Israels territorium, der Norge har klare handelsrettslige forpliktelser.

Regjeringen mener at kommunale vedtak om boikott er lite tjenlige. Norsk utenrikspolitikk bør drives av regjeringen, ikke av kommuner og fylkeskommuner, heter det i utenriksministerens svar.

Togselskap i søkelyset

Nå er også det baskiske selskapet CAF, som er med i konkurransen om å levere nye tog til Østfoldbanen, i søkelyset. Norsk Jernbaneforbund (NJF), sammen med blant annet Fagforbundet og NTL ved Oslo Met, støtter en internasjonal kampanje mot dette selskapet. – Det er en skam, hvis det statseide selskapet Norske tog inngår kontrakt med et selskap som medvirker til Israels brudd på folkeretten, mener LOs Trine Lise Sundnes i FriFagbevegelse. Ifølge stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt har CAF siden 2019 drevet trikkelinjer i de folkerettsstridige israelske bosettingene på Vestbredden. Hun stilte et skriftlig spørsmål til samferdselsminister Knut Arild Hareide om han ville bidra til at Norske tog offentliggjør sine aktsomhetsvurderinger i saken om togleveransene?

Hareide svarte at Norske tog har orientert departementet om at selskapet har foretatt en grundig bakgrunnssjekk av selskapene som ønsket å prekvalifisere seg til konkurransen om lokaltogsanskaffelsen. Det ble i prosessen avdekket at CAFs involvering i Israel utgjorde en negativ eksponering. Forholdet medførte ikke avvisning av CAF som tilbyder, blant annet fordi det ikke foreligger rettskraftig domfellelse. Norske tog opplyser at det før inngåelse av kontrakt vil bli utført en ny integrity due dilligence (IDD)/kontroll av innstilte leverandører. Kontraktsinngåelse er planlagt å skje i september 2021.

Leverer trikker til Oslo

CAF har dessuten fått kontrakt om å levere nye Oslo-trikker. Avtalen ble inngått i 2018, men det var først i 2019 det ble kjent at det spanske storselskapet skal levere til Israel. Men avtalen kunne ha vært stoppet: Et viktig punkt i plattformen til Oslo kommunes byrådet er nemlig at kommunen skal finne muligheter for å stoppe å handle varer og tjenester som er produsert på område okkupert i strid med folkeretten. Vedtaket er tydelig rettet mot Israel og konflikten med de palestinske selvstyreområdene.

Statens innkjøpssenter og reisebyrå-avtale

For en tid tilbake høstet Statens innkjøpssenter kritikk fordi de inngikk avtale med selskapet Egencia Norway AS, på vegne av totalt 178 ulike virksomheter. I forkant av ble avvisningsspørsmål knyttet til selskapet vurdert. Bakgrunnen for vurderingen var at morselskapet til Egencia (Expedia) var (/er) på liste fra FNs menneskerettskontor over bedrifter som opererer på palestinsk, israelsk-okkupert territorium.

Utenriksdepartementet belyste i den anledning utenrikspolitiske og folkerettslige aspekter ved en slik kontraktsinngåelse, viser et brev Anbud365 har fått tilgang til. De kom til at spørsmålet om Egencia Norway AS’ tilknytning til israelske bosetninger på okkupert område ikke bør påvirke vurderingen av hvorvidt staten skal inngå en avtale med reisebyrået. Inngåelse av en slik avtale vil ikke bryte med Norges folkerettslige forpliktelser om å avstå fra å ytre noen assistanse til Israel i forbindelse med bosetningene. Og:

Dersom, staten kjøper tjenester fra Egencia Norway AS vil norske myndigheter kunne kritiseres for ikke å følge opp vår klare fordømmelse av bosetningene med en avvisning av bruk av tjenester fra listeførte selskaper. På den annen side, heter det i UDs vurderinger, dersom staten skulle beslutte ikke å inngå avtale, vil norske myndigheter kunne kritiseres for å iverksette tiltak som går på tvers av den balanserte linjen Norge har lagt seg på i konflikten.

Må foreligge klar sammenheng

Pressetalsperson Guri Solberg i UD svarer slik at Anbud365 spør henne om hva innholdet i dette brevet betyr:

– Vurderingen som ble gjort i brevet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12. mai 2020 gjaldt Norges forpliktelse til å ikke støtte opp under folkerettsstridige handlinger, som den israelske bosettingsaktiviteten på okkupert område. I brevet konkluderte Utenriksdepartementet med at det i så fall måtte foreligge en klar sammenheng mellom statens bruk av de aktuelle tjenestene og økonomiske eller andre former for støtte til de folkerettsstridige handlingene. Med henvisning til at det aktuelle reisebyrået kun opplistet enkelte tilbud i disse områdene på sine hjemmesider konkluderte departementet med at bruken av deres tjenester ikke var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

I en redegjørelse fra Statens innkjøpssenter om Egencia-saken heter det for øvrig at de inngår og forvalter felles innkjøpsavtaler på vegne av statlige virksomheter. Innkjøpssenterets virke er begrenset til gjennomføring av anskaffelsesprosessen for utvalgte avtaler og oppfølging/forvaltning av disse, og har ikke mandat til å gjøre generelle vedtak om offentlige anskaffelser. Det er ikke riktig at Statens innkjøpssenters vurderinger i enkelte konkrete tilfeller kan generaliseres til å gjelde hele offentlig sektor, understrekes det i redegjørelsen. Senteret har ingen formell rolle i forbindelse med kommunal innkjøpspraksis.