Mens bare 31% av kommunene i Troms og Finnmark deltar i formaliserte innkjøpssamarbeid, gjør alle eller nesten alle kommunene det i fire av fylkene i Sør-Norge (Møre og Romsdal, Agder, Innlandet og Vestfold og Telemark). Dette kan man lese i en utredningsrapport som nettopp er lagt fram. Ca. 70% av landets kommuner deltar i til sammen 36 formaliserte, helhetlige innkjøpssamarbeid. Mesteparten av disse favner om geografiske områder på størrelse med felles bo- og arbeidsmarkedsområder. Det gjør det lettere leverandører å levere varer- og tjenester.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har engasjert Oslo Economics, Inventura og NIVI Analyse til å gjennomføre en utredning av samordning av kommunale og fylkeskommunale innkjøp. Formålet med utredningen er å kartlegge hvordan samarbeid om kommunale og fylkeskommunale innkjøp organiseres, belyse fordeler og ulemper ved de ulike samarbeidsformene og foreslå tiltak til hvordan samarbeid i kommunal og fylkeskommunal sektor kan forbedres.
Det fremgår av utredningsrapporten «Innkjøpssamarbeid i kommunesektoren» at ca. 70% av landets kommuner deltar i til sammen 36 formaliserte, helhetlige innkjøpssamarbeid.
Formaliserte, helhetlige innkjøpssamarbeid er avtalefestede samarbeid forankret i en felles operativ innkjøpsfaglig kompetanse, med et generelt innkjøpsmandat og myndighet til å utføre innkjøp på vegne av deltakerne.
Innenfor samme område
Av de 36 formaliserte, helhetlige innkjøpssamarbeidene, er mesteparten mellom kommuner i geografiske områder på størrelse med felles bo- og arbeidsmarkedsområder. Dette innebærer at det er mulig for leverandører å levere varer- og tjenester innenfor området uten å måtte reise veldig langt. Minst fem av samarbeidene kan anses som regionale samarbeid: Samordna innkjøp i Nordland, INSS (Sogn og Fjordane), Abakus (11 kommuner i Sør- og Nord-Østerdalen, samt Røros kommune), OFA (Agder) og Bergen kommunes innkjøpssamarbeid. Ett av de regionale samarbeidene er mellom kommuner og fylkeskommune (OFA), og ett er felles for kommune og statlige virksomheter (Bergen innkjøpssamarbeid).
Det er store variasjoner mellom Nord- og Sør-Norge og de enkelte fylker, ifølge rapporten. Andelen av kommunene som deltar i formaliserte innkjøpssamarbeid, varierer fra 31% av kommunene i Troms og Finnmark til alle eller nesten alle kommunene i fire av fylkene i Sør-Norge (Møre og Romsdal, Agder, Innlandet og Vestfold og Telemark).
Andre typer samarbeid
Andre typer samarbeid brukes av tilnærmet alle kommuner, også de som inngår i formaliserte. Med andre typer samarbeid menes alle samarbeid som ikke har et helhetlig innkjøpsmandat, mangler formalisering og/eller felles ressurser. Disse omtales ofte som sak-til-sak samarbeid.
En typisk norsk kommune inngår i flere slike andre typer samarbeid, enten direkte med andre, eller gjennom sitt formaliserte, helhetlige samarbeid. Omfanget av slike typer innkjøpssamarbeid i kommunesektoren er omfattende. Alle kommuner i undersøkelsen som ikke er en del av formaliserte, helhetlige samarbeid, har minst én felles avtale med andre kommuner. I tillegg kommer alle kommunene som inngår i formaliserte, helhetlige samarbeid i tillegg til andre typer samarbeid. Samarbeidenes grenser er som regel tilpasset leverandørmarkedene for ulike typer varer og tjenester, noe som forklarerer hvorfor én kommune typisk inngår i flere ulike samarbeid.
Ulike typer samarbeid
Slike samarbeid omfatter oppdragsgivere …
• i samme bo- og arbeidsmarkedsområde, samarbeid mellom:
– kommuner som ikke er med i formaliserte, helhetlige samarbeid (f.eks. mellom Asker og Bærum)
– formaliserte samarbeid og andre kommuner (f.eks. mellom Nord-Fron og Midt-Gudbrandsdal)
• i samme region, samarbeid mellom
– formaliserte, helhetlige innkjøpssamarbeid (f.eks. mellom Gjøvikregionen og Hadeland)
– kommuner, og kommuner og formaliserte samarbeid (mellom Hallingdalkommuner og Vestre Viken)
– kommuner og fylkeskommune (f.eks. Trøndelags avtaler)
• med homogene behov, samarbeid mellom:
– kommuner (f.eks. Oslos avtaler om leverandørrevisjon og legemidler mv., og forsikringssamarbeid)
– kommuner og fylkeskommuner (f.eks. mobilavtalene til fylkeskommunene/kommunene i nord)
– kommune, fylkeskommune og stat (Statens innkjøpssenters markedsplass for skytjenester)
• som har samme behov uavhengig av geografi (men som ikke er et nasjonalt, homogent behov)
Bli den første til å kommentere på "Nær alle kommuner i sør i innkjøpssamarbeid, bare hver tredje i nord"