Når valget står mellom førkommersiell anskaffelse og innovasjonspartnerskap

God kunnskap om markedet og best mulig innkjøper-kompetanse er avgjørende når en offentlig virksomhet skal velge mellom å satse på førkommersiell anskaffelse eller innovasjonspartnerskap. Det fremgår av en omtale av en fag-artikkel som Hilde Sætertrø i Nasjonalt program for leverandørutvikling har lagt ut på innovativeanskaffelser.no. Den vesentligste forskjellen mellom de to er at innovasjonspartnerskap inneholder både utvikling og kjøp av løsning i en og samme kontrakt.

I artikkelen tar Sætertrø utgangspunkt i en fagartikkel – Iossa, Biagi og Valbonesi (2018). Der begrunnes faktorer som kan være med å avgjøre valget av før-kommersiell anskaffelsesmetode (PCP) eller prosedyren innovasjonspartnerskap (IP). Det er viktig å være godt kjent med markedet før avgjørelsen tas, understrekes det. Vesentlige ulikheter ved kontraktene i disse formene for innovative anskaffelser gjør at valget er av betydning for om det leder til innovasjoner eller ikke.

En vesentlig forskjell

Den vesentligste forskjellen er at innovasjonspartnerskap inneholder både utvikling og kjøp av løsning i en og samme kontrakt. Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør at innkjøper må kjenne noen karakteristikker ved markedet for å unngå ulempene knyttet til kontraktsformen, skriver Sætertrø. En rekke markedsforhold er av betydning for avgjørelsen, bl.a.:

• Hvis løsningen har høy markedsverdi, den etterspørres i et stort offentlig marked eller også i det private markedet, passer PCP best, gjerne da etterfulgt av en innovativ anskaffelse av kjøpsklar løsning. Tilsvarende omvendt kan IP passe hvis løsningen har en mer begrenset markedsutbredelse i offentlig sektor.
• Hvis løsningen som utvikles har usikre stordriftsfordeler når den skal produseres, passer PCP bedre. Er det klare sammenhenger mellom teknologiutviklingen og stordriftsfordeler i produksjonsøyemed, vil IP passe.
• På grunn av lange og kompliserte prosesser (både utviklingsfasene og selve innkjøpsprosessen) passer ikke IP i et marked med mange SMB-bedrifter, mens PCP er mer egnet til å få med SMB (Små- og Mellom-Store bedrifter) i prosessen.

Krav til kompetanse

Fag-artikkelen drøfter også kravet til kompetanse i den offentlige innkjøpsorganisasjonen når det gjelder innovative anskaffelser, fremholder Sætertrø i sin omtale. I tillegg til å kunne identifisere egne behov og formulere disse til funksjonelle krav i et mest mulig gunstig konkurransedokument, må innkjøper (innkjøpsgruppen) evne å ta hensyn til konkurranseforholdene i markedet, hvilke mulige leverandører som er aktuelle, type løsning og dens kompleksitet som blir etterspurt, i tillegg til å kunne vurdere kontraktsformer.

– Forskning viser at økt kompetanse hos ansatte involvert i innkjøpsprosessene i det offentlige gir økt effekt av innkjøpene, fremholder Sætertrø. Tatt i betraktning innovative anskaffelsers hensikt, å løse store samfunnsutfordringer, er det store effekter å hente ved å bruke ressurser på å øke kompetansen i de offentlige virksomhetene. I tillegg må offentlige organisasjoner samlet sett være villig til å bære risikoen i innovative anskaffelser og være støttende. Å bygge ferdigheter og evner, kapasitet, i hele organisasjonen til å drive innovative anskaffelser vil være nødvendig. Dette krever en flerfaglig tilnærming. Det pekes også på nødvendigheten av å måle innovasjonsevnen i anskaffelsene for mer fokus på anskaffelser som et strategisk verktøy for mer effektiv offentlig tjenesteyting, for å løse samfunnsutfordringer og til å drive målrettet næringsutvikling.