NHO advarer: Sett ikke likhetstegn mellom mangel på lærlinger og useriøsitet

Klar NHO-advarsel: Man kan ikke sette likhetstegn mellom mangel på lærlinger og useriøsitet eller arbeidslivskriminalitet. Det kan f.eks. å være liten bedrift med begrenset tilgang til lærekrefter, oppstartsbedrift, forhindret til å bli godkjent lærebedrift eller andre lignende forhold– skal ikke knyttes til useriøsitet. Dette fremgår av en høringsuttalelse fra NHOs nest største landsforening, NHO Service og Handel (NHO SH).

Regjeringens forslag til skjerpet bruk av omfanget lærlinger som offentlige oppdragsgivere må ha i sine kontrakter, har vært på høring. I sitt svar melder NHO SH at de er positive til at regjeringen forsøker å ta tak i utfordringene med manglende læreplasser. Men, heter det, man bør man også ta med eventuelle uheldige konsekvenser for anstendige bedrifter som ikke har praktisk mulighet til å bli en godkjent lærebedrift.

Ikke «flyte ut»

Formålet med forskriften bør være, heter det, å rendyrke behovet for å skaffe tilgjengelige lærlingplasser for de fagene som har et særlig behov. Kravet bør ikke “flyte ut” over dette, noe som stadig oftere skjer i kommunale modeller. Proporsjonalitetskravet bør nøye vurderes i det enkelte tilfelle, hvor også hensynet til mindre bedrifter må vektlegges.

Det kan være mange legitime grunner til at bedrifter ikke har lærlinger, fremholder NHO-foreningen, det kan for eksempel være tale om små bedrifter, gründerbedrifter eller store bedrifter i bransjer hvor det er problemer med å rekruttere lærlinger

Sammenblanding

Det registreres, ifølge NHO Service og handel, en argumentasjon i forbindelse med Norgesmodellen og kommunale “modeller” som ofte peker ut bedrifter uten læreplasser som useriøse eller at det er symptom på et bransjeproblem. Stadig oftere skjer det en sammenblanding av krav som skal hindre arbeidslivskriminalitet eller såkalt useriøsitet med andre tiltak for å bidra til nok læreplasser i enkelte bransjer/fagområde.

I renholdsbransjen er det f.eks. i dag ikke et særlig behov for læreplasser – heller ikke forskriftsmessig klausul, da det knapt er lærlinger. – Likevel, fremholder NHO Service og Handel, forveksler mange oppdragsgivere lærlingklausulen som et alminnelig virkemiddel for seriøsitetskrav for bransjen eller bransjer. Noe av forklaringen er trolig upresis kobling mellom bedrifter med læreplasser og ulike virkemidler knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Sanksjonsbestemmelser

Foreningen mener at det er særdeles uheldig når lærlingsbestemmelsene er knyttet opp mot prinsipielt betenkelige og uforutsigbare kommunale sanksjonsbestemmelser som bøter på opptil 1 % av kontraktssum. F.eks. har den reviderte Oslomodellen en slik sanksjonsbestemmelse mot alle øvrige forhold som det etter deres oppfatning angår useriøsitet. – I verste fall stigmatiserer det bransjer for å ikke følge opp seriøsitetskrav eller at skikkelige bedrifter taler for døve ører og møter ubegrunnet mistenksomhet når de forgjeves forklarer bransjesituasjonen. I en del tilfeller blir de ignorert, slår NHO-landsforeningen fast i sin høringsuttalelse.