Norsk kontrast til svensk skepsis til grønne innkjøp

Av direktør for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Nina Kulås

En svensk produktivitetsutredning konkluderer med at offentlige anskaffelser sjelden fungerer effektivt som verktøy for grønn omstilling. I Norge ville vi neppe konkludert slik.

Rapporten peker på at utfordringer som manglende digitalisering, svakt datagrunnlag og fravær av nasjonal støtte til innkjøpere gjør det vanskelig å stille relevante miljøkrav. Med over 4 100 innkjøpsorganisasjoner blir prosessene fragmenterte, og det uttrykkes skepsis til obligatoriske miljøkrav, som anses som lite kostnadseffektive.

Selv om vi i Norge har flere likheter med vårt naboland på anskaffelsesområdet, er det også flere forskjeller. I 2024 fikk vi en forskriftsendring i Norge som sier at grønne anskaffelser nå er hovedregel. Effekten ser vi allerede. Tre av fire utlyste konkurranser stiller miljøkrav eller vekter miljø med 30 prosent. Kvaliteten på kravene har også økt, og Norge skårer bedre enn de fleste europeiske land. Offentlige anskaffelser har bidratt til teknologiskiftet for el-ferger og utslippsfrie byggeplasser.

DFØs eksempelbank viser 75 konkrete eksempler på både faktiske anskaffelser, styringsdokumenter for anskaffelser og kontraktsoppfølging som på ulike måter fremmer grønn omstilling og bærekraftig utvikling.

Nøkkelen til Norges suksess ligger i profesjonell markedsdialog, forutsigbarhet og strategisk bruk av innkjøpsmakten. Dette trenger ikke være kompliserende eller kostnadsdrivende, men kan styrke konkurransen.

Regjeringens statsbudsjett og grønn bok for 2026 viderefører grønne anskaffelser som strategisk virkemiddel, med tiltak som nullutslippskrav i flere transportkategorier og videreføring av Klimasatsmidlene.

Norges helhetlige tilnærming – med kompetanse, støtte og styring – gjør at vi lykkes der Sverige sliter. DFØ har også akkurat publisert en revidert handlingsplan, som gir ny mulighet til å styrke grønne anskaffelser i hele offentlig sektor.