(Roger Bang Eie) – Vil at myndighetene tar mer ansvar og gir offentlige innkjøpere oppdaterte verktøy. Omfanget av lover og regler i offentlige anskaffelser har blitt såpass krevende å følge opp, at vi risikerer dårligere kvalitet på det innkjøpsfaglige arbeidet. Det forteller Hanne Kathrine Waade, Innkjøpsrådgiver i kongsbergregionen til Anbud365 – når vi ber om kommentarer til ny anskaffelseslov, som snart legges frem for Stortinget. – Jeg kunne tenke meg et nasjonalt leverandørregister, for både kommune og stat.
I år vil regjeringen legge frem ny lov om offentlige anskaffelser. Forslaget vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av våren. Anskaffelsesutvalget med sitt mandat for gjennomgåelse av regelverket, har i forkant invitert til innspill og fått mange forslag fra ulike hold. Anbud365 har vært i kontakt med ulike aktører, for å høre hva som oppleves viktig å få på plass, ved ny anskaffelses lov. Dagens kandidat: Hanne Kathrine Waade – Innkjøpsrådgiver i Kongsbergregionen/Kongsberg kommune.
Hanne Kathrine Waade – Innkjøpsrådgiver tjenesteutvikling i Kongsbergregionen siden mars 2023. Hennes tidligere erfaringer omfavner større bedrifter som, Skanska, FMC Technip, og Kongsberg Defence & Aerospace. Hun har jobbet mye med prosjekt, innkjøp, logistikk og eksportkontroll.
Anbud365: Hva er viktigst å få på plass og hvorfor?
Waade: Jeg mener at lovgivende myndigheter bør tilrettelegge bedre for innkjøpsrådgivere, slik at de lettere kan følge lover og forskrifter. For eksempel kan en løsning være å ha et nasjonalt register med godkjente leverandører til stat og kommune. Jeg tenker da på et sentralt organ som ivaretar alt av krav som leverandøren skal oppfylle, herunder skatteattest, firmaattest, økonomisk og finansiell kapasitet, miljøkrav, samt eventuelle andre krav som stilles i hver enkelt utlysning. Et slik register kan gjerne deles inn i kategorier, henholdsvis for del I og II-anskaffelser, slik at det blir lettere å velge lokale leverandører.
Ved å forhåndskvalifisere leverandører, vil man oppnå både økt kvalitet på leverandørene, samt spare innkjøper for mye tid. De store private bedriftene har egne «supplier quality»-avdelinger som sørger for dette, og som kontinuerlig følger opp og oppdaterer leverandørdatabasen sin. Dette burde også være mulig for stat og kommune. En annen fordel med en slik løsning kan være at det blir lettere for SMB’er (små og mellomstore bedrifter) å få hjelp til å kvalifisere seg.
Anbud365: Hva tenker dere om overordnede samfunnsmål og hvordan bør de rangeres?
Waade: Her mener jeg at ansvaret for å ivareta denne type tiltak bør ligge innunder andre etater. Er mål og hensyn allerede ivaretatt i andre regelverk, bør de ikke tas med i anskaffelsesreglene.
De ulike fagfelt og lover som vi innkjøpsrådgivere må hensynta begynner å bli ganske mange. I små kommuner og kommuner med få innkjøpsressurser, blir det svært utfordrende å være i samsvar med alt. Man kan ikke blir ekspert på både klima og miljø, menneskerettigheter, hvitvasking, lønns-og arbeidsvilkår osv. Det blir for krevende for oss innkjøpere, der vi verken har nok kompetanse eller kapasitet til å ivareta dette på en skikkelig måte. Dessuten går det utover tiden vi får bruke til gode innkjøpsfaglige vurderinger.
Kanskje det kunne vært en ide å legge med en lenke eller info i maler for konkurransegrunnlag, med henvisninger, i stedet for å plassere ansvar i hver kunngjøring?
Anbud365: Hvordan bør krav i anskaffelser dokumenteres og hvorfor?
Waade: Det bør skilles på kvalifikasjonskrav som leverandør og kvalifikasjonskrav for selve tilbudet. Her opplever jeg at dagens regelverk fungerer. Et forslag til løsning i overnevnte nasjonale leverandørregister kan eksempelvis være en todelt kvalifisering. Hvor den første kvalifiserer leverandører i henhold til økonomisk stabilitet, teknisk kapasitet, lovlydighet og andre relevante kvalifikasjoner. Det vil si minstekrav for å bli godkjent som leverandør, hvor også ESPD-skjema anvendes for de anskaffelsene som går over i del III.
Det neste steg, med krav for kvalifisering av tilbudet, skal disse etter forskriften stå i forhold til anskaffelsens størrelse og omfang. Det kan f.eks. være en database hvor man velger verdi/om det er del I, II III eller IV, med kategori hvor en deretter får opp de leverandørene som er kvalifisert i henhold til disse kravene.
Ønsket er et nasjonalt register for kommuner og stat – og gjerne med et tilhørende innkjøpsverktøy. Som tidligere nevnt under første spørsmål, er fordelene flere, både for oppdragsgiver og leverandør.
Det finnes private registre som tilbyr tjenester for håndtering av leverandørinformasjon og risiko. Min erfaring, der vi har brukt det i privat næringsliv, er at det krever en del å holde informasjon oppdatert, og det ser ut som en må betale for å få tilgang til leverandørregistrene. Kommune Norge har som kjent ikke overskudd av penger. Dessuten mener jeg at et slikt register må eies og vedlikeholdes av en statlig myndighet, det må også være gratis å bruke for både leverandør og oppdragsgiver.
Anbud365: Vi lever i dag i hva mange oppfatter som en utrygg verden. Vil det kunne påvirke hvordan regelverket bør utformes og i tilfelle hvorfor?
Waade: Jeg har tidligere jobbet i en bedrift hvor sikkerhetsklarering var påkrevd, og således høyt fokus på sikkerhet og eksportkontroll. Jeg tenker at dette er noe som helt klart også må hensyntas i offentlige anskaffelser, særlig med tanke på sårbar infrastruktur. Når vi ser på det som har skjedd i Østersjøen de siste månedene, med gjentatte kabelbrudd, ser vi jo tegn til at sabotasje og angrep på infrastruktur er økende. Det bør bli lettere å holde tilbake informasjon relatert til sårbare anskaffelser, ergo bruke unntak i Offentlighetsloven. Det er ønskelig med en tilretteleggelse for å forenkle og få til en forbedring av dette området.
Bli den første til å kommentere på "Ny anskaffelseslov kommer (I): Vil ha nasjonalt leverandørregister"