Ny anskaffelseslov kommer (II): Avgjørende med veiledning til overordnede samfunnsmål

(Roger Bang Eie) – Er positiv til overordnede samfunnsmål i offentlige anskaffelser, men det er behov for økt kompetanse og ressurser. At gode veiledere kommer på plass, er avgjørende. Det forteller Kristine Helland – juridisk fagansvarlig i ANSKA KO til Anbud365 – når vi ber om kommentarer til ny anskaffelses lov, som etter hvert legges frem for Stortinget. – Det bør være lovgivers ansvar å veilede rundt hvilke samfunnsmål som skal veie tyngst og hvordan disse kan nås. 

I år vil regjeringen legge frem forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Tradisjon tilsier at forslaget vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av våren. Anskaffelsesutvalget med sitt mandat for gjennomgåelse av regelverket, har i forkant invitert til innspill og fått mange forslag fra ulike hold. Anbud365 har vært i kontakt med ulike aktører, for å høre hva som oppleves viktig å få på plass, ved ny anskaffelses lov. Dagens kandidat: Kristine Helland – juridisk fagansvarlig i ANSKA KO – Anskaffelser i Akershus, Buskerud og Østfold.

Kristine Helland –Juridisk fagansvarlig i ANSKA KO (Seksjon for Fagutvikling og Støtte), tidligere Viken anskaffelser, siden januar 2020. Har tidligere jobbet med offentlige anskaffelser som juridisk rådgiver i politiet og innkjøpssamarbeidet BTV-innkjøp.

Anbud365: Hva er viktigst å få på plass og hvorfor?

Helland: Det er en tydelig trend at flere og flere samfunnshensyn blir søkt ivaretatt gjennom offentlige anskaffelser. Dette viser også lovutvalgets utredninger til ny lov om offentlige anskaffelser. Her omhandles blant annet sikkerhet og beredskap, klima og miljø, seriøst arbeidsliv, ivaretagelse av små og mellomstore bedrifter og vekst i lokalt næringsliv, for å nevne noe. Flere av disse foreslås tatt inn i anskaffelseslovens formålsbestemmelse som bidrag til å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.

Det er et ambisiøst regelverk. Vi tenker derfor at noe av det viktigste blir å tilføre ressurser og kompetanse hos innkjøpere, men også å plassere ansvar for ivaretagelse av det enkelte samfunnsmål hos de myndigheter som har kompetanse og forutsetninger for det. At gode veiledere kommer på plass før det nye regelverket, trer i kraft er avgjørende for å skape en enhetlig praktisering av regelverket.

Anbud365: Hva tenker dere om overordnede samfunnsmål og hvordan bør de rangeres? 

Helland: Vi er positive til at det er fokus på overordnede samfunnsmål i offentlige anskaffelser, potensialet er stort for å påvirke i ønsket retning. Det vil imidlertid være svært ressurskrevende om offentlige innkjøpere skal være eksperter innenfor alle overordnede samfunnsmål. Det bør være lovgivers ansvar å veilede rundt hvilke samfunnsmål som skal veie tyngst og hvordan disse kan nås.

Når det gjelder samfunnsmål, har offentlige oppdragsgivere ulike forutsetninger, og dessuten ulike geografiske og demografiske utfordringer. Det vil kunne være store forskjeller mellom mindre kommuner og store fylkeskommuner.

Eksempelvis har den gamle Viken-regionen og Oslo et stort fokus på seriøsitetsbestemmelser, blant annet strenge regler om innleie. Et regelverk som gir handlingsrom med hensyn til de ulike geografiske og demografiske utfordringene vil derfor gi best effekt, totalt sett. Etter vår mening er det ikke hensiktsmessig å rangere samfunnsmålene på generelt grunnlag.

Anbud365: Hvordan bør krav i anskaffelser dokumenteres og hvorfor?

Helland: I forslag til ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser tar lovutvalget opp spørsmålet om når et krav skal være oppfylt dersom det ikke er regulert i anskaffelsesdokumentene. Flertallet mener tidspunkt for oppfyllelse da bør være tilbudsfrist, mens mindretallet mener tidspunkt for oppfyllelse bør være kontraktsstart.

Hvordan krav i anskaffelser bør dokumenteres vil være avhengig av hvilket av tidspunktene over man legger til grunn. Dersom man går ut ifra krav som skal være oppfylt på tilbudsfrist, vil dokumentasjonen måtte basere seg på å dokumentere at kravet allerede er oppfylt. Dersom man legger til grunn tidspunkt for kontraktsstart, må det derimot stilles krav til at leverandøren sannsynliggjør at kravet vil bli oppfylt på et senere tidspunkt. Her vil det ligge en usikkerhet som kan skape vanskelige bevisvurderinger hos oppdragsgiver.

På den ene siden er det viktig at dokumentasjonen gir oppdragsgiver tilstrekkelig sikkerhet for at kravet vil bli oppfylt, men kravet til sannsynliggjøring må samtidig ikke settes så strengt at det er umulig å dokumentere.

Her bør det utarbeides veiledning til regelverket slik at offentlige innkjøpere har noen knagger å støtte seg på, både som hjelp til å utarbeide et dokumentasjonskrav i konkurransegrunnlaget som er rimelig, men også for å kunne forsvare hva som kan anses som tilstrekkelig sannsynliggjort i en eventuell etterfølgende klagesak.

Anbud365: Vi lever i dag i hva mange oppfatter som en utrygg verden. Vil det   kunne påvirke hvordan regelverket bør utformes og i tilfelle hvorfor?

Helland: Vi leser i Anbud365 sin artikkel fra 5.februar om ny rapport fra NSM som understreker at sikkerhets- og beredskapshensyn må vektlegges i anskaffelsesprosesser. Dagens trusselbilde vil selvsagt kunne ha betydning for hvordan regelverket bør utformes, og lovutvalget har allerede foreslått at sikkerhet- og beredskap tas inn som et formål og samfunnshensyn i nye lover på anskaffelsesområdet. Vi ønsker imidlertid også her å understreke viktigheten av at det med tilfang av oppgaver, bør følge med veiledning og ressurser.

I NOU2024:9, s. 107 fremhever utvalget at «offentlige anskaffelser er et egnet verktøy for å ivareta sikkerhets og beredskapshensyn på en kostnadseffektiv måte, men at dette forutsetter at oppdragsgiver er oppmerksom på det handlingsrom som regelverket gir».

Gode risikovurderinger og valg av riktig regelverk er viktig for å kunne stille nødvendige krav til sikkerhet og beredskap. Dette kan være komplekse vurderinger som krever fagekspertise. Vi mener derfor at utforming av regelverket alene ikke er nok til at offentlige innkjøpere faktisk vektlegger sikkerhets- og beredskapshensyn i anskaffelsesprosesser.

Vi er enige i lovutvalgets forslag om at relevante myndigheter må lage en oppdatert veileder om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser, herunder identifiserer spesielle kategorier av anskaffelser som er særlig utsatt med tanke på sikkerhet og beredskap. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om handlingsrommet for å hensynta sikkerhet og beredskap, viser erfaring at det heller ikke vil bli gjort i tråd med hensynene bak reglene.