Ny anskaffelseslov redder prestisje – 30%-miljø- og klimavekting beholdes

Tidligere næringsminister Jan Christian Vestres prestisje reddes i regjeringens nye forslag til anskaffelseslov. Hans 30%-vekting av klima- og miljøhensyn beholdes. En analyse viser at det er god økning i bruken av 30%-regelen, men ingen kan si noe om klima- eller miljøeffekten av denne økningen, slås det fast i lovforslaget.  Anskaffelsesutvalget foreslo at det var miljø- og klimavirkningen man skulle ta utgangspunkt i. Det ville ikke regjeringen være med på, skal man tro lovforslaget.

I «Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)» er det paragrafene 5b og 5c som dreier seg om klima- og miljøhensyn.

DFØ-analyser av bruk

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å videreføre hovedregelen om minimum 30% prosent vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Denne regelen kom inn 1. januar 2024. Som begrunnelse står analyser utført av DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) sterkt. Analysene viser en tydelig økning i bruk av krav og kriterier for å fremme klima- og miljøhensyn etter at de nye reglene kom. Andelen anskaffelser hvor miljø vektes med 30% eller mer har økt fra omtrent seks prosent i 2023 til rundt 30% i 2024.

Data om bruken av miljøkrav viser også økning, fra omtrent halvparten av anskaffelsene i 2023 til rundt 60% i 2024. DFØ viser til at totalt sett har omtrent 75 % av anskaffelsene en miljøvekting på 30% og/eller inkluderer miljøkrav i 2024, sammenlignet med rundt 50% i 2023. DFØ legger til grunn at dette indikerer en økende vekt på klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, heter de i lovproposisjonen. Men NFD legger til:

Klimaeffekt og kostnader

– Det er per i dag ikke mulig å si noe om klima- og miljøeffekten av denne økningen.

Et annet argument er at 30%-reglene bare har fått virke i mindre enn ett og et halvt år. Oppdragsgivere og leverandører har innrettet seg etter den nye hovedregelen, og en videreføring av gjeldende rett vil derfor sikre forutberegnelighet for oppdragsgivere og leverandører. Innføring av helt nye bestemmelser ville påført oppdragsgivere og leverandører nye kostnader knyttet til å bygge opp kompetanse.

NFD foreslår ellers at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser. Det innebærer at plikten til å ta hensyn til klima og miljø vil gjelde fra lovens innslagspunkt, foreslått til 300 000 kroner eks. moms., fremgår det av lovproposisjonen.

Det vil være opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere dette i konkrete anskaffelser. Innføring av mer konkrete krav for ikke-kunngjøringspliktige anskaffelser kan være til hinder for forenkling av regelverket for anskaffelser under EØS-terskelverdi, fremholdes det. Dette vil etter departementets oppfatning være lite hensiktsmessig.

Standardiserte minimumskrav

Et annet forslag er at hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. I dag heter det «bør».

Dernest foreslås det å fjerne vilkåret om at tildelingskriterier kan erstattes og kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen bare dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

Departementet tar også til orde for en egen bestemmelse om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Det åpnes for å lage en forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.