Nye runder i leverandørenes kamp mot kommunal avfallsenerett

Leverandørmarkedet gir ikke opp kampen mot muligheten som renovasjonselskaper i Norge har for å tildele interkommunale selskap enerett til å håndtere avfall. En ny klage er kommet fra Norsk Industri, og ESA vil ha ytterligere informasjon i saken, ifølge Stortingets EU/EØS-nytt. Blant annet vil de vite hvordan den norske regjering forstår det rettslige formålet med bestemmelsene i EUs innkjøpsdirektivet om unntak fra anskaffelsesreglene for tjenestekontrakter tildelt lovbestemt enerett.

Norsk Industri sendte i oktober 2015 en klage til ESA på at flere renovasjonselskaper i Norge har tildelt interkommunale selskap enerett til å håndtere avfall. De mener praksisen er konkurransevridende, og i strid med innkjøpsdirektivet og EØS-avtalens artikkel 36 om fri bevegelse av tjenester. Norsk Industri viser til at Norge er det eneste EØS-landet som har en slik praksis.

Nye spørsmål fra overvåkingsorganet

ESA har ikke åpnet en formell traktatbruddsak mot Norge, men har de siste to årene sendt flere brev til Klima- og miljødepartementet (KLD) for å innhente informasjon om saken. Det siste brevet ble sendt 30. mai.  I brevet stiller ESA følgende spørsmål til departementet:

• Forklar i detalj hvordan regjeringen forstår betydningen og omfanget av begrepet eksklusivitet (sektor, geografi osv.) i forbindelse med tildeling av enerett innen avfallshåndteringen.
• Forklar hvordan dette konseptet om eksklusivitet brukes i praksis i de konkrete tilfellene det er snakk om.
• Forklar hvordan norsk regjering forstår det rettslige formålet med bestemmelsene fastsatt i innkjøpsdirektivet (artikkel 18) og i det reviderte innkjøpsdirektivet fra 2014 (artikkel 11).

Forutsetningen for lovlig enerett

En enerett til å levere en tjeneste anses som en restriksjon på prinsippet om fri bevegelse av tjenester. Forutsetningen for at eneretten skal være lovlig, er at den er egnet, forholdsmessig og nødvendig for å oppfylle et legitimt formål. I KLDs svarbrevet til ESA fra september 2016 står det at Norge mener at tildelingen av enerett knyttet til innsamling og behandling av kommunalt næringsavfall og farlig avfall generelt oppfyller legitime offentlige interesser. Departementet argumenterer for at spørsmålet om tildeling av enerett må vurderes fra sak til sak.

ESA har i utgangspunktet stilt spørsmål om fem interkommunale avfallsselskap: Returkraft AS (Agder), Midt Namdal Avfallsselskap, BIR AS (Hordaland), Remiks Husholdning AS og Remiks Næring AS (Troms). I det siste brevet ber ESA også om informasjon om vedtaket til Follo Ren i juni 2016 om å tildele enerett til ROAF IKS på innsamling av restavfall for sentralsortering, viderebehandling og avsetning. I kunngjøringen fra Follo Ren står det: «Enerett anses som en nødvendig og hensiktsmessig løsning for å bidra til nasjonale og europeiske mål om økt materialgjenvinning og reduksjon av klimautslipp». Det argumenteres for at det gir best miljømessig effekt ut ifra en kost/nytte analyse, og at man ved å benytte ROAFs sorteringsanlegg oppnår økt materialgjenvinning.

Prosentvis oversikt

I det norske svarbrevet fra 20. mai 2016 legger KLD ved et notat fra Avfall Norge om i hvor stor grad kommunale avfallsselskap har benyttet seg muligheten til å tildele enerett. Notatet viser at 28% har gjort dette knyttet til husholdningsavfall, 8% knyttet til kommunalt næringsavfall, og 11% knyttet til farlig avfall. Hva som er hovedbegrunnelsen (miljø, beredskap, økonomi) er forskjellig ut fra type avfall.

ESA har også tidligere behandlet en klage fra Norsk Industri om lovligheten av tildeling av enerett for håndtering av husholdningsavfall. Den gangen konkluderte ESA med at det ikke var i strid med EØS-avtalen. Norsk Industri begrunner den nye klagen med at praksisen utvides og kommer på stadig nye områder.