De nye, vesentlig høyere nasjonale terskelverdiene innenfor offentlige anskaffelser fører med seg utfordringer: Åpenhet, konkurranse, små bedrifter og nystartede virksomheter er stikkord. – Vi har og tar ansvar for å bidra til å håndtere disse utfordringene, konstaterer avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Ideprosessen er allerede i gang.
Den nye anskaffelsesloven med tilhørende forskrifter skal etter planen gjelde for alle anskaffelser som iverksettes etter 1. januar 2017. En anskaffelse regnes som iverksatt når den er kunngjort eller når en forespørsel om tilbud er sendt ut.
Nærings– og fiskeridepartementet (NFD) har besluttet å heve den nasjonale terskelverdien fra 500 000 kroner til 1,1 millioner kroner. Det betyr at innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler. Det betyr en betydelig forenkling for flere tusen anskaffelser hvert eneste år, skriver NFD i en pressemelding. Innkjøp under terskelverdien må likevel fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført.
Vesentlig forenkling
Difi har ansvaret for å iverksette regjeringens politikk på anskaffelsesområdet. Avdelingsdirektør Strømsnes understreker at Difi er en sterk tilhenger av forenkling, og ser at hevingen av terskelverdiene er et vesentlig bidrag. Transaksjonskostnadene, som er høye i Norge, reduseres betydelig både for offentlige bestillere og for leverandørene. Nå blir det mange konkurranser med betydelig redusert omfang av formelle krav, og man kan mer effektivt rette innsatsen mot selve innholdet. Han anslår at hele 80 % av de offentlige anskaffelsene, målt i enkeltanskaffelser, er under de nye terskelverdiene.
– Difi vil bidra til at reglene og terskelverdiene blir etterlevet på best mulig måte og sørge for god, praktisk veiledning til både offentlig sektor og næringslivet, poengterer Strømsnes, som også trekker fram eksempler på utfordringer:
Offentliggjøre leverandørreskontro
– Kunngjøringsplikten bidrar til offentlighet og innsyn i hva som foregår på det offentlige markedet. Hevet terskelverdi innebærer at vi mister noe av åpenheten. Difi vil se på andre tiltak som bidrar til åpenhet om offentlige anskaffelser. Interessant i den forbindelse er det å trekke fram forslaget fra Høyre, Fr.p., Kr.F. og Venstre fra opposisjonstiden (Innst. S. nr.348 (2008–2009) «Det gode innkjøp») om å pålegge virksomhetene å offentliggjøre sin leverandørreskontro. Da vil man kunne se hvem virksomheten har betalt til.
En annen utfordring gjelder de små og mellomstore bedriftene, ikke minst de nystartede, som ikke er kjent hos offentlige virksomheter. Hvordan skal de komme «til bordet» dersom de ikke lenger finner kunngjøringene? Også dette vil Difi se nærmere på.
Mindre konkurranse?
Det er også en utfordring at det kan bli mindre konkurranse om de offentlige oppdragene. Mange oppdragsgivere har ikke oversikt over hvem som kan levere ulike produkter. Forenklet kunngjøring kan være et stikkord her.
– Kan en tilsynsfunksjon som svenske Konkurrensverket har, inneholde elementer som er egnet til å møte de nye utfordringene?
Strømnes svarer at dette foreløpig ikke er vurdert. Imidlertid, fremholder han, det fins flere muligheter til å håndtere utfordringene som det nye regelverket gir, og:
– Det er antakelig stort behov for veiledning om hva de grunnleggende prinsippene innebærer av konkrete krav til gjennomføringen av anskaffelser under terskelverdiene. Difi vil selvsagt se nærmere på dette, og i den forbindelse er det nødvendig for oppdragsgivere å følge nøye med på domstols– og Kofa–avgjørelser som vil belyse dette.
Bli den første til å kommentere på "Nye terskelverdier gir utfordringer – Difi «tar ballen»"