Offentlige anskaffelser og seriøsitet: Sier en ting, gjør noe annet

Offentlige virksomhetene trekker gjennomgående frem kontraktsoppfølging og kontroll av leverandørene som den klart viktigste forutsetningen for å fremme seriøsitet gjennom offentlige anskaffelser. Men samtidig prioriteres dette arbeidet ned i virksomhetenes praksis til fordel for andre mål og oppgaver. Dette er et paradoks, skriver Deloitte i en evaluering av offentlige anskaffelser og seriøsitet.

Evalueringen av hvordan offentlige innkjøp bidrar til å fremme seriøsitet er gjennomført av Deloitte AS på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Den er gjennomført i perioden august 2021 – juni 2022.

Blant konklusjonene:

Det synes å være en betydelig treghet i flere virksomheter når det gjelder å sette problemstillinger knyttet til seriøsitet på dagsorden og å følge opp dette arbeidet systematisk i praksis. Til tross for at seriøsitet i offentlige anskaffelser har vært et tema med politisk oppmerksomhet i nesten 20 år er det flere virksomheter som oppgir at de først de siste to til tre årene har etablert systemer, rutiner og retningslinjer for å ivareta dette arbeidet på en helhetlig måte.

Tomme ord

Lokale politiske ambisjoner blir ofte i praksis tomme ord, der målene og forventningene ikke følges opp med de økonomiske og organisatoriske forutsetningene som er nødvendige for at kommunen skal kunne oppnå målene i praksis. I kommuner med presset økonomi er det også en betydelig risiko for at økonomiske forhold prioriteres høyere enn seriøsitet når en konkurranse skal gjennomføres i praksis.

Et tydelig funn i evalueringen er at offentlige oppdragsgivere i større grad enn før stiller strengere seriøsitetskrav i sine anskaffelser, men uten at disse nødvendigvis er tilpasset realiteten i virksomheten eller i bransjen som skal levere oppdraget, og uten at kravene faktisk følges opp etter at kontrakten er inngått. En rekke aktører viser til at det særlig i en del kommuner synes å ha blitt en konkurranse om å være «best i klassen» på å stille krav, samtidig som kravene ofte ikke følges opp gjennom kontroller av leverandørenes etterlevelse.

Virke mot sin hensikt

For at seriøsitetskravene som stilles skal ha ønsket effekt er det nødvendig at kravene er hensiktsmessige, forholdsmessige og følges opp. Dagens praksis for å stille seriøsitetskrav i anskaffelser innebærer etter Deloittes vurdering risiko for at det stilles krav som kan virke mot sin hensikt. Dette skyldes bl.a. at det stilles krav som ikke er tilpasset den bransjen anskaffelsen gjøres i, eller som mangler mulighet for tilpasning til behovet i den enkelte kontrakten. Strenge krav kan dessuten virke mot sin hensikt dersom det i konkurransen ikke tas høyde for at det kan innebære en kostnad å etterleve kravene som stilles.

Det er behov for å styrke kompetansen i offentlige virksomheter knyttet til å stille riktige og treffsikre seriøsitetskrav i de enkelte anskaffelsene, og for å styrke arbeidet med kontraktsoppfølging av seriøsitetskrav i offentlig sektor, konstaterer Deloitte.

Paradoks

Det fremstår som et paradoks, heter det i utredningen, at de offentlige virksomhetene som har vært involvert i evalueringen gjennomgående trekker frem kontraktsoppfølging og kontroll av leverandørene som den klart viktigste forutsetningen for å fremme seriøsitet gjennom offentlige anskaffelser, samtidig som dette arbeidet prioriteres ned i virksomhetenes praksis til fordel for andre mål og oppgaver.