Offentlige oppdrag serveres ikke lenger på sølvfat etter nyttår

(En Anbud365–kommentar) Tiden da det private markedet som vil selge til det offentlige, fikk mulighetene servert på sølvfat er over. Nå kan man ikke lenger regne med å finne alle oppdragene på doffin. Her må salgsfolkene virkelig i gang – søke etter elektroniske eller fysiske møteplasser, selge seg inn hos mulige kunder etc. Men er det noe nytt, da? Det er jo slik man gjør for å kapre kunder ellers. Proffe selgere vet hvordan det gjøres.

Nå er det slått fast. Det blir ny lov og nye forskrifter om offentlige anskaffelser fra kommende årsskifte. Da er det bare å belage seg på at det ikke er sikkert at alle offentlige oppdrag under 1,1 millioner kroner blir å finne på Doffin lenger. Kunngjøringsplikten for disse forsvinner.

Det er ikke enkelt å ha et rimelig estimat over hvor mange kunngjøringer som forsvinner fra Doffin. At det blir tusenvis er ganske sikkert. Dersom man regner med alt som i dag kunngjøres, kan det i verste fall bli nær 10 000. I et slikt tall er også veiledende kunngjøringer, kunngjøringer av inngåtte kontrakter, endringskunngjøringer mm. tatt med.

Grunnleggende prinsipper

I gjeldende forskrift er kunngjøringsplikten knyttet til Doffin. I de kommende forskriftene er det ikke med noe om kunngjøringsplikt, men Nærings- og fiskeridepartementet anbefaler likevel at offentlige oppdragsgivere kunngjør sine oppdrag også under den nasjonale terskelverdien. Dermed ivaretas de grunnleggende prinsippene best.

Da får oppdragsgivere og leverandørmarkedet en hovedutfordring hver. Førstnevnte må finne måter å nå ut til der de aktuelle leverandørene er, gjerne tre i hver konkurranse. Doffin kan fortsatt brukes, men det er like enkelt å se hva private leverandører på kan tilby på området. Det gjelder jo å finne dem man leter etter uten å bruke altfor mye tid.

Kom igjen, salgsfolk!

For leverandørene blir det ikke like enkelt som før, da man kunne sjekke Doffin for å se hvilke oppdrag som er ute til enhver tid – for å se om det er noe for dem. I stedet må salgskorpset etter nyttår ikke bare forsøke å kapre private kunder, men også de aktuelle offentlige. Rått salg tilpasset kundegruppens kultur og behov synes å være en god marsjordre. Blant annet innebærer det å være der oppdragsgiverne er, på fysiske og digitale møteplasser. Skal man overleve, må man jo selge. Så, kom igjen!

En liten, men interessant detalj av det juridiske slaget hører også med. I dag er ulovlig direkteanskaffelse knyttet til manglende kunngjøring på doffin. Over den nye nasjonale terskelverdien vil det også være slik fra 1. januar 2016. Men hva med alle de tusen oppdragene som ikke omfattes av kunngjøringsplikten lenger? Slik Kofa i dag definerer ulovlig direkteanskaffelser skal det godt gjøres å slippe overtredelsesgebyr dersom kontrakten ikke er kunngjort på doffin.

Den nye loven og ulovlig direktekjøp

I den nye lovens §12, finner vi imidlertid: «Dersom tvisteløsningsorganet kommer til at oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne forsettlig eller grovt uaktsomt har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, skal organet ilegge oppdragsgiveren et overtredelsesgebyr. Dersom organet kommer til at oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne uaktsomt har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, kan organet ilegge oppdragsgiveren et overtredelsesgebyr.»

Gitt følgende eksempel: En oppdragsgiver tildeler en kontrakt verd 1 mill. kroner direkte til en leverandør uten å ha offentliggort noe som helst om at en slik hyllevare–kontrakt skal inngås. Ingen andre leverandører er forespurt. For mange SMB’ere er en slik kontakt rimelig stor. Samme leverandør får fornyet kontrakten for stadig nye perioder. En annen ringer og spør om ikke også han kan få gi tilbud, men blir høflig avvist.

Er dette ulovlig direkteanskaffelse? Grovt uaktsomt eller med forsett? Det er vanskelig å se hvilke av de grunnleggende prinsippene som etterleves. Det blir spennende å se første Kofa–sak av en slik karakter.