Oslo kommune sendte høsten 2024 epost til et stort antall vareleverandører for å forstå hvordan de jobber med aktsomhet med hensyn til Israels okkupasjon av palestinske områder. Det ga resultater.
Du kan lese mer om framgangsmåten og erfaringene til Oslo kommune i DFØs eksempelbank: Okkuperte områder: Send denne eposten til leverandørene | Anskaffelser.no
Eksempelbanken
I eksempelbanken for bærekraftige og innovative anskaffelser til DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) finner du for øvrig en rekke kortfattede eksempler innhentet fra anskaffelsespraksis omkring i landet. Her er kontaktopplysninger og konkurransegrunnlag for faktiske anskaffelser, styringsdokumenter for anskaffelser, samt for kontraktsoppfølging som på ulike måter fremmer grønn omstilling og bærekraftig utvikling.
Eksempler fra «banken» vil du også finne publisert på Anbud365 i tiden fremover.
Hva gjorde Oslo kommune?
Oslo kommune har siden 2017 brukt sin «Oslomodell» i anskaffelser for å stille seriøsitetskrav og krav til aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Som følge av modellen har kommunen systematisk stilt kontraktskrav om at den ikke skal handle med leverandører som direkte eller indirekte medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon.
Da regjeringen i oktober 2024 skjerpet sin fraråding om handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde Israels folkerettsstridige bosettinger i palestinske områder, gikk kommunens Utviklings- og kompetanseetat (UKE) i dialog med DFØ for å ta nye grep innenfor avtalene UKE forvalter. Dette gjelder de såkalte samkjøpsavtalene – rammeavtaler som brukes på tvers av etater og bydeler.
Først kartla UKE alle leverandører på samkjøpsavtalene. Innen tjenester så UKE særlig på vekterselskaper, fordi noen av selskapene gjennom internasjonalt eierskap kan ha høy risiko for å bidra til å opprettholde ulovlig okkupasjon. UKE gikk gjennom lister over selskaper som har koblinger til ulovlig okkupasjon, blant annet fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, Oljefondet, KLP og Storebrand. I tillegg brukte UKE kilder som Business and human rights resource centre, Who Profits research centre og Amnesty International, men UKE fant ingen av sine leverandører av verken varer eller tjenester på disse listene.
Deretter sendte UKEs avtaleforvaltere epost til alle de 35 leverandørene på samkjøpsavtaler for varer, hvor leverandørene ble bedt om å redegjøre for hvordan de arbeider med skjerpede aktsomhetsvurderinger for å unngå å bidra til å opprettholde ulovlig okkupasjon. UKEs epostmal, framgangsmåte og svarene de fikk kan du lese om i DFØs eksempelbank. Én av leverandørene på matvarer viste til at de som følge av sine skjerpede aktsomhetsvurderinger hadde sluttet å kjøpe varer fra én underleverandør på grunn av koblinger.
Bli den første til å kommentere på "Okkuperte områder: Send denne eposten til leverandørene"