Oppdragsgivere tyr i liten grad til info-kilder for å avsløre og avvise useriøse

Oppdragsgivere i det offentlige benytter i liten grad tilgjengelige informasjonskilder for å sikre seg at det ikke er useriøse som får oppdragene. Det fremgår av en fersk kartleggingsrapport. Et eksempel er eBevis. Fra eBevisets opprinnelse i april 2019 og ut 2020 er det bare hentet ut eBevis på 3 598 unike leverandører. I løpet av 2020 var det bare 120 offentlige oppdragsgivere som innhentet eBevis. eBevis skal gi oppdragsgiver relevant informasjon for å kunne avvise leverandører.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) la nylig frem rapporten «Leverandører til det offentlige Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd». Her kartlegges og beskrives egenskaper ved leverandører til det offentlige som har begått økonomisk kriminalitet. Formålet med rapporten er å gi beslutningsstøtte for forebyggende tiltak. Datagrunnlaget består av informasjon fra Leverandørdatabasen fra Kommunal Rapport og Doffin, informasjon fra politiet og kontrolletatene, og intervjuer.

I rapporten gjennomgås de mest sentrale virkemidlene oppdragsgivere har til rådighet i kampen mot de useriøse. Sårbarheter knyttet til bruken av regelverket trekkes frem. Analysen viser flere sårbarheter som kan bli utnyttet og bidra til at leverandører urettmessig tildeles offentlige oppdrag:

Sårbarheter

• Anskaffelsesregelverket er komplisert og stiller høye krav til den som forvalter det. Regelverket hviler i stor grad på skjønnsmessige vurderinger.

• Oppdragsgivere benytter i liten grad tilgjengelige informasjonskilder.

• Kontrolletatenes reaksjoner er vanskelig eller ikke tilgjengelig for oppdragsgiverne.

• Egenerklæringsskjema er i de fleste tilfeller eneste vurderingsgrunnlag.

• Sårbarheten er større dersom dokumentasjon må innhentes fra utlandet.

Dersom offentlige oppdragsgivere ikke identifiserer virksomheter som skal vurderes for avvisning, kan virksomheter fortsette å øke sin legitimitet gjennom å bli tildelt offentlige oppdrag, slås det fast i NTAES-rapporten. Det finnes en rekke informasjonskilder som oppdragsgivere kan dra nytte av, bl.a. eBevis og politiattest, heter det.

eBevis

eBevis skal gi oppdragsgiver relevant informasjon for å kunne avvise leverandører. Ordningen ble etablert våren 2019 og gir bl.a. tilgang til firmaattest, konkurser, regnskap og restanser på skatt og merverdiavgift i tilnærmet sanntid. Renholdsregisteret og ytterligere informasjon fra Skatteetaten og Brønnøysundregistrene er også planlagt tilgjengelig via eBevis.

Av rapporten kan man lese at det er innhentet eBevis på 3 598 unike leverandører, fra eBevisets opprinnelse i april 2019 og ut 2020. I løpet av 2020 var det bare 120 offentlige oppdragsgivere som innhentet eBevis.

Politiattest

Oppdragsgiver kan etter anskaffelsesregelverket etterspørre politiattest av både virksomhet og nøkkelpersoner som knytter seg til forberedelsen eller utførelsen av oppdraget. Attesten viser om virksomheten eller nøkkelpersoner i utførelsen av anskaffelsen er kjent skyldig i straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel.

I 2020 ble det bestilt 1 047 attester på person og 130 på virksomhet i forbindelse med offentlige anbudskonkurranser, ifølge NTAES-rapporten. Dette utgjør en reduksjon på 44% i antall utstedte politiattester på nøkkelpersoner, og en økning på 21% i antall utstedte politiattester på virksomhet, målt mot nivået i 2018.

Halvparten i straffesak-register

Antall anmeldte personer i politiets systemer er vesentlig høyere enn anmeldte virksomheter. Av alle attester utstedt i 2020 og 2021 var det anmerkninger og registreringer i straffesaksregisteret på nesten halvparten av virksomhetene. Aksjonærer kan ha minst like stor innflytelse på virksomheten som nøkkelpersoner, slås det fast i rapporten, men faller utenfor oppdragsgivers hjemmel til å kreve politiattest, og inkluderes dermed ikke ved vurdering av avvisning.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) er et samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Økokrim, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. Formålet er å legge til rette for å utnytte den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen som disse etatene besitter, i arbeidet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.