Hevingen av nasjonal terskelverdi har spart oppdragsgivere og leverandører for transaksjonskostnader i størrelsesordenen 145 til 215 mill årlig. Dette skyldes i hovedsak mindre tidsbruk hos oppdragsgiver, og at det leveres noe færre tilbud i gjennomsnitt for anskaffelser som ikke kunngjøres. Dette fremgår av evalueringen av hevingen av den nasjonale terskelverdien. Men hevingen har også ført til redusert tillit til offentlig sektor, og reduserte muligheter for nye og små og mellomstore virksomheter til å delta i offentlige anskaffelser som følge av at konkurranser kunngjøres.
Regjeringen besluttet i 2016 å heve nasjonal terskelverdi fra 500 000 kroner til 1,1 mill i 2017, og deretter til 1,3 mill i 2018. Formålet med å sette i gang en evaluering var å se på virkningene av hevingen av denne terskelverdien, Samtidig ville regjeringen ha vurdert om terskelverdien burde endres, eller om det bør innføres en forenklet kunngjøringsplikt for anskaffelser under den nasjonale terskelverdien. Oslo Economics har stått for evalueringen i samarbeid med Inventura, Advokatfirmaet Mageli (advokat Kristian Jåtog Trygstad) og NTNU (prof. Luitzen de Boer og Xinlu Qiu).
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Analysearbeidet viser at hevingen av den nasjonale terskelverdien sannsynligvis har vært samfunnsøkonomisk lønnsomt, fremgår det av rapporten. Gevinsten i form av lavere transaksjonskostnader har vært viktigere enn kostnaden av lavere konkurranse (og dermed høyere pris) i en del anskaffelser. I hovedsak skyldes det at de berørte anskaffelsene har relativt liten verdi (noe som begrenser verdien av ekstra konkurranse), og at transaksjonskostnader utgjør en stor andel av små anskaffelser. De negative virkningene begrenses også av tillit til offentlig sektor, innovasjon og leverandørmarkedsutvikling av at anskaffelsene som er blitt berørt av hevingen, utgjør en relativt liten andel av offentlige innkjøp. Dessuten, heter det, kunngjøres en relativt stor del av de mest verdifulle anskaffelsene under terskelverdi frivillig i dag.
Liten verdi, stor andel
I rapporten at det legges til grunn at det i 2020 ble gjennomført til sammen 23 000 offentlige anskaffelser med verdi over 100 000 kroner i Norge. Hevingen av nasjonal terskelverdi er kjøp med verdi mellom 500 000 kroner og 1,3 mill., som utgjorde 2 800 til 3 500 anskaffelser i 2020. Den samlede verdien er anslått å være på mellom 2,4 og 3 mrd. Verdien er forholdsvis liten – ca. 0,5%, men antallet er forholdsvis stort – ca. 14% av offentlige anskaffelser totalt, fremgår det av rapporten.
Usikker virkning
Virkningen av hevingen på konkurranse og dermed innkjøpskostnader (pris/kvalitet) er svært usikker. Et viktig funn er at offentlig kunngjøring lønner seg klart i anskaffelser der leveranse og pris er lett å definere, mens det ikke nødvendigvis lønner seg i kjøp der kvalitet er viktig og vanskelig å definere. Som et grovt anslag legges til grunn at halvparten av anskaffelser som ikke kunngjøres i dag, ville fått en prisgevinst på mellom 3 og 9% dersom kunngjøringsplikt ble innført. Dette gir, ifølge rapporten, bare en størrelsesorden på den mulige reduksjonen i pris/kvalitet som kan ha inntruffet som en følge av hevingen av nasjonal terskelverdi.
Tillit, SMB og ny-startede
Tillit til offentlig sektor har blitt noe redusert som følge av hevingen av den nasjonale terskelverdien. Dette skyldes at færre anskaffelser kunngjøres som følge av hevingen, som igjen har ført til økt risiko for misligheter. Hevingen av nasjonal terskelverdi har også bidratt til å redusere mulighetene for nye og små og mellomstore
virksomheter til å delta i offentlige anskaffelser som følge av at konkurranser kunngjøres. Dette kan igjen ha påvirket konkurransen på lengre sikt negativt. Det er usikkert i hvilken grad lønns- og arbeidsvilkår blir påvirket av hevingen. Oppnåelsen av klima- og miljømål synes ikke å ha blitt påvirket.
Bli den første til å kommentere på "Opptil 215 mill. spart ved terskelverdi-hevingen, men tillit og SMB rammet"