Overbeviste Kofa om at det var rett å la være å kunngjøre

Kofa fant det tilstrekkelig sannsynliggjort at det bare var en leverandør som kunne gjennomføre det aktuelle prosjektet. Oppdragsgiveren hadde med andre ord greid å overbevise Kofa om at å la være å kunngjøre ikke var noen ulovlig direkteanskaffelse.

Moskenes kommune kunngjorde i juli i år en intensjonskunngjøring om tildeling av kontrakt for reparasjon av erosjonsutsatt sti og bygging av natursteintrapp til Reinebringen i ytre Lofoten. Anskaffelsens verdi var estimert til kroner 1 200 000. Stibyggjaren AS skulle tildeles kontrakt. Dette førte til en klage med påstand om at det var gjort en ulovlig direkteanskaffelse (Kofa–sak 2016/123).

Det er strenge krav til unntak fra kunngjøringsplikten for anskaffelser i forskriftens del II. Oppdragsgiver må bevise at “ikke noen annen tilbyder vil kunne oppfylle kravene”. Det er ikke nok at en leverandør kan levere tjenesten eller produktet mer effektivt enn en annen. Det må med andre ord foretas en objektiv vurdering av hvorvidt anskaffelsen bare kan foretas hos én leverandør.

Eneste leverandør

Det aktuelle arbeidet innebærer steinsetting og revegetering av stien til Reinebringen. Kommunene har fremholdt at Stibyggjaren er den eneste leverandøren som kan gjennomføre slikt arbeid. Kofa bemerker at proporsjonalitetsprinsippet tilsier at det ikke kan stilles uforholdsmessig høye krav til hvilke undersøkelser som er gjort når anskaffelsens verdi ikke er høyere enn 1,2 mill. Kommunen har opplyst å ha gjennomført en rekke undersøkelser knyttet til andre lignende prosjekter før den konkluderte, og:

Spesialisert ekspertise

– Slik nemnda forstår det, besitter sherpaene som Stibyggjaren stiller med en spesialisert ekspertise innenfor denne typen arbeid, skriver Kofa. Å løfte, plassere og tilpasse steiner som veier opp til ett tonn krever åpenbart en spesiell teknikk, kunnskap og fysisk styrke. På grunn av svært bratt og utilgjengelig terreng måtte arbeidet skje manuelt ved hjelp av verktøy som slegge, spett og hakke. Sherpaer, som er et folkeslag fra Nepal, har lang tradisjon for slikt arbeid. De er også kjent for å kunne bære svært tungt i bratt terreng.

Klagenemnda utelukker riktignok ikke at andre leverandører på sikt ville kunne ansette sherpaer med slik spesialisert kompetanse, og starte opp lignende virksomhet som Stibyggjaren. Men, heter det, er det vanskelig å se at dette faktisk ville vært gjennomførbart innenfor den tidsrammen som var for prosjektet. For alle praktiske formål fremstår det lite trolig at andre leverandører ville kunne etablere slik virksomhet innenfor en realistisk tidsramme. Etablering ville kreve kontaktpunkter i Nepal og nærmere planlegging av ansettelsesforhold med de regler og krav som gjelder for dette.

Intensjonskunngjøring

Det blir også pekt på at kommunen for øvrig har kunngjort at kontrakt ville bli inngått ved intensjonskunngjøring, slik at klager og eventuelle andre interessenter hadde anledning til å bestride innklagedes standpunkt om at Stibyggjaren var den eneste leverandøren som kunne utføre prosjektet.