Under koronapandemien har det oppstått nye sårbarheter i offentlige anskaffelser gjennom kombinasjonen av hasteinnkjøp, lemping av regelverk og omdisponering av ansatte. Leverandører kan dermed ha fått oppdrag for det offentlige under pandemien, som de ellers ikke ville ha fått. Dette fremgår av en rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) – «Leverandører til det offentlige Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd». Nærmere om NTAES, se nederst i artikkelen.
Kartleggingen i NTAES-rapporten av 43 887 leverandører til det offentlige med leveranser på over 500 000 kroner i perioden 2015–2020 viser at straffede leverandører og leverandører med reaksjoner utgjør 5% av det totale antallet leverandører. Antall leverandører økte hvert år i perioden 2015–2019, men koronapandemien førte imidlertid til en betydelig nedgang i 2020.
I 2020 var det 7 000 færre leverandører til det offentlige sammenlignet med året før, fremgår det av rapporten. Til tross for at det totale antallet leverandører gikk ned med 20% i 2020, var antallet nye leverandører i 2020 på høyde med foregående år. Dette kan skyldes en endring i etterspørselen fra offentlige oppdragsgivere som åpnet for leverandører fra andre bransjer, og at enkelte leverandører som ble rammet av pandemien omstilte sin tjenesteyting.
Urettmessig fått oppdrag
Når statistikken er klar, forventes den å vise en økning i antall leverandører i 2021 og 2022 sammenlignet med 2020. Regelverket for offentlige anskaffelser åpner for konkrete vurderinger og skjønn i alle fasene av anskaffelsesprosessen. Under pandemien har regelverket ytterligere åpnet for gjennomføring av hasteanskaffelser og leverandører kan dermed urettmessig ha fått oppdrag, ifølge NTAES-rapporten. Økokrim peker på at ansatte er omdisponert under pandemien for å jobbe med offentlige anskaffelser, uten inngående kompetanse om antikorrupsjonsarbeid.
Anskaffelsesregelverket inneholder unntak når det er behov for å gjennomføre anskaffelser raskt. Unntakene, som i større grad har blitt benyttet under pandemien, innebærer bl.a. å foreta hasteanskaffelser, fravike normale frister og endre en inngått kontrakt.
Leverandører tilpasset seg
Pandemien påvirket etterspørselen etter utvalgte varer og tjenester, eksempelvis etterspørselen etter medisinsk smittevernsutstyr. Enkelte leverandører tilpasset seg, og benyttet mulighetsrommet som oppstod som følge av at tidligere leverandører ikke var i stand til å møte den økte etterspørselen, heter det i rapporten. Etterretning og åpne kilder viser at dette blant annet førte til at handel med ikke godkjent medisinsk smittevernutstyr økte i perioden.
Formålet med rapporten
Rapporten fra NTAES kartlegger og beskriver egenskaper ved leverandører til det offentlige som har begått økonomisk kriminalitet. Formålet med rapporten er å gi beslutningsstøtte for forebyggende tiltak. Datagrunnlaget består av informasjon fra Leverandørdatabasen fra Kommunal Rapport og Doffin, informasjon fra politiet og kontrolletatene, og intervjuer.
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) er et samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Økokrim, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. Formålet er å legge til rette for å utnytte den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen som disse etatene besitter, i arbeidet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
Bli den første til å kommentere på "Pandemien åpnet for leverandører som urettmessig fikk oppdrag"