Rapport avdekker svakheter i i-lands praksis av offentliges anskaffelser

Det er behov for ytterligere forbedring av praktisering av åpenhet i anskaffelsesprosessene. Innføring av risikobaserte tilnærminger er stagnert, og det trengs robuste offentlige anskaffelsessystemer og et sterkere fokus på krise- og beredskap.  Dette er blant konklusjonene som OECD trekker etter å ha undersøkt status i sine medlemsland for iverksettelse av de 12 anbefalingene organisasjonen gav for ti år siden.

OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (Organisation for Economic Co-operation and Development), la nylig frem rapporten «Implementing the OECD Recommendation on Public Procurement in OECD and Partner Countries 2020‑2024 Report». Det er den andre rapporten om utviklingen av offentlige anskaffelser i de respektive medlemslandene etter at OECD for ti år siden lanserte sine anbefalinger for god anskaffelsespraksis.

Tolv sentrale prinsipper

Anbefalingen er konsentrert om tolv sentrale integrerte prinsipper, som kan brukes på tvers av ulike juridiske og administrative rammeverk. Disse inkluderer åpenhet, integritet, tilgang, balanse, interessentdeltakelse, effektivitet, e-anskaffelser, kapasitet, evaluering, risikostyring, ansvarlighet og integrering.

Rapporten integrerer data og bevis samlet inn gjennom undersøkelsen om offentlige anskaffelser som organisasjonen gjennomførte i 2024. Datainnsamlingsfasen fant sted fra juni til november 2024. OECD mottok svar fra 35 medlemsland, inklusive Norge, i tillegg til ytterligere svar fra fem ikke-medlemsland.

Begrenset åpenhet

Det heter bl.a. i rapporten at selv om åpenhetspraksis er veletablert, er det behov for ytterligere forbedringer gjennom hele den offentlige anskaffelsessyklusen. Åpenhet før og etter kontraktsinngåelse er fortsatt begrenset. Å balansere tilstrekkelige åpenhetsnivåer med det å beskytte hemmeligstemplet informasjon gjennom å offentliggjøre passende og rettidig, kan styrke ansvarlighet og konkurranse – og bidra til et mer transparent og konkurransedyktig anskaffelseslandskap.

Det slås fast at innføringen av risikobaserte tilnærminger stagnerer. Integreringen av omfattende risikostyringsstrategier på tvers av alle stadier av anskaffelsessyklusen er fortsatt begrenset, fremholdes det. Å utvikle målrettede strategier og verktøy for å håndtere ulike former for risikoer vil bidra til å forbedre den generelle risikostyringen på tvers av tilhengere, heter det i rapporten.

Data av høy kvalitet

Praksis ved evaluering av effektivitet og effekt av offentlige anskaffelser er noe økende, men den kan forbedres ytterligere ved at man i støtter seg på innsamling og bruk av kvalitetsdata. KPI-er er vanlige, men konsekvensanalyser er fortsatt begrensede, slik resultatene fra undersøkelsen viser. Rettidige data av høy kvalitet gjennom hele anskaffelsessyklusen vil gjøre det mulig å utvikle indikatorer for å spore ytelse og kostnadsbesparelser, måle effektivitet og støtte bedre informerte valg av offentlige anskaffelser.

Anbefalingen har veiledet medlemslandene i å forbedre sine offentlige anskaffelsessystemer det siste tiåret, poengteres det i rapporten, men: Nylige trender og utfordringer løfter frem behovet for revisjon av anbefalingen for å sikre fortsatt relevans i et raskt utviklende landskap. For dette formålet kan anbefalingen utvides til å se på muligheter som nye teknologier tilbyr for å forbedre effektivitet, åpenhet og ansvarlighet. Det gjelder også risikoene som følger med disse teknologiene.

Avdekket sårbarheter

Å tilpasse anskaffelser til mål som er sentrale i nasjonale agendaer, krever metoder for å håndtere avveininger og vurdere politiske konsekvenser effektivt, spesielt under finanspolitiske begrensninger. Det kan dreie seg om økonomiske, miljømessige, sosiale og andre mål av offentlig interesse. COVID-19-pandemien avdekket sårbarheter i forsyningskjeden, og understreket behovet for robuste offentlige anskaffelsessystemer og et sterkere fokus på krise- og beredskap.

Lav tillit til offentlige institusjoner som er observert i OECD-land, understreker også behovet for å utnytte innovative måter å engasjere seg og øke åpenhet og ansvarlighet. Anbefalingen kan også brukes til å forbedre åpenhet tilpasset ulike faser og fremme rettferdig konkurranse, for å bidra til å håndtere synkende interesse for offentlige anbud som er notert hos flere medlemsland.