Av en samfunnsøkonomisk analyse fremgår det at det ikke er særlige gevinster å spore med anbudsplikt knyttet til offentlig tjenestepensjon. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mener at slik plikt gjelder, og håndterer nå en norsk klage på at plikten ikke har vært vanlig praksis i Norge. Det er Storebrand som har bragt saken til ESAs bord, mens Fagforbundet har fått laget den samfunnsøkonomiske analysen. KLP er den dominerende på dette tjenestepensjonsmarkedet.
De aller fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak lar sine tjenestepensjoner forvaltes av KLP. Av de om lag 700 mrd i forsikringsforpliktelser ved utgangen av 2023 var 97% forvaltet av KLP. Storebrand har kommet inn i markedet ved at enkelte kommuner og fylkeskommuner siden 2020 har gjennomført anbudskonkurranser. Storebrand har vunnet ti anbudskonkurranser og KLP to.
Vinteren 2024 kom ESA med en foreløpig uttalelse, der de bl.a. skriver at innkjøp av fondert offentlig tjenestepensjon omfattes av regelverket om offentlige anskaffelser, altså at det er anbudsplikt på denne tjenesten. Regjeringen, ved Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, har imøtegått både de opprinnelige klagene og den foreløpige uttalelsen fra ESA.
Kan øke kostnader
På oppdrag for Fagforbundet har Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) utredet samfunnsøkonomiske konsekvenser av anbudsplikt for fondert offentlig tjenestepensjon, sammenlignet med dagens situasjon. Resultatet foreligger i rapporten «Samfunnsøkonomiske konsekvenser av anbudsplikt».
Konkurranse kan være bra, heter det i rapporten, men SØAs inntrykk av anbudskonkurransene som har vært hittil, er at Storebrand ikke slår KLP på pris når det gjelder administrasjon, kapitalforvaltning og rentegaranti, som er det kundene betaler for selve tjenestene. Stordriftsfordelene KLP har, gjør at en fragmentering på tilbudssiden i markedet kan øke kostnadene for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak.
Negativ fordelingseffekt av anbudsplikt
Selve spareelementet (forsikringsrisiko) vektes tyngst i konkurransene, fremgår det av rapporten, og her opererer aktørene på tilbudssiden med forskjellige priser, som følge av ulike utjevningsfellesskap og premietariffer, slik at Storebrand ofte vinner på pris. Samfunnsøkonomisk sett utgjør ikke dette besparelser, fordi man sparer til en framtidig usikker kostnad.
SØA fremholder i rapporten at det er en mulig negativ fordelingseffekt av anbudsplikt, dersom mange kommuner, fylkeskommuner og helseforetak flytter fra KLP til andre aktører som følge av gunstigere utjevningsfelleskap der. Da vil de resterende kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene oppleve økte kostnader med pensjonsordningene sine, som følge av at utjevningsfellesskapet blir mindre gunstig hos KLP.
Større omfang av transaksjonskostnader
– Vi har ikke sammenlignet kostnadene ved å leie og eie egenkapital, som utgjør en forskjell mellom de to aktørene på tilbudssiden, heter det.
Anbudsplikt fører med seg stor økning i antall anbudskonkurranser som gjennomføres årlig, og det medfører større omfang av transaksjonskostnader enn i dagens situasjon. SØA har analysert kostnadene i form av innkjøp av faglig rådgivning, tidsbruk hos oppdragsgivere og leverandører, og anslår en samfunnsøkonomisk kostnad på 2,07 mrd 2024-kroner sammenlignet med dagens situasjon, når det gjelder denne typen transaksjonskostnader (under bestemte forutsetninger, se nærmere i rapporten).
Egne pensjonskasser
Et krav om anbudskonkurranse medfører også økt sannsynlighet for at noen kommuner, fylkeskommuner eller helseforetak vil opprette egne pensjonskasser. Det er vanskelig å anslå hvor mange som vil ønske å etablere pensjonskasse. I SØA-rapporten anslås det at kostnadene som påløper dersom fem kommuner velger å etablere pensjonskasser, sammenlignet med dagens situasjon, er 1,85 mrd 2024-kroner over perioden 2027-2066 (under bestemte forutsetninger, se nærmere i rapporten).
Bli den første til å kommentere på "Rapport-skepsis mot anbudsplikt for offentlig tjenestepensjon"