Refs fra Riksrevisjonen: Mulighetene for grønne innkjøp brukes ikke godt nok

Grønne offentlige anskaffelser er et sentralt virkemiddel for å nå Norges klimamål. Potensialet er stort, men en undersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført, viser at myndighetene ikke bruker muligheten godt nok. Ambisjonsnivåene er ofte lave og lite forpliktende på anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltidstjenester. Det fremgår av Riksrevisjonens rapport om grønne offentlige innkjøp som ble fremlagt formiddag.

I «Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser» – Dokument 3:5 (2021-2022) – trekker revisjonen disse konklusjonene:

• Offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis bidrar ikke i stor nok grad til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.
• Mange offentlige oppdragsgivere mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser.
• Det er utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell om grønne offentlige anskaffelser, men det er behov for å gjøre det mer brukervennlig og kjent.
• Det mangler statistikk og styringsinformasjon om status for grønne offentlige anskaffelser.
• Arbeidet med grønne offentlige anskaffelser krever god koordinering mellom ansvarlige departementer.

Har ikke gjort nok

-Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

To av områdene Riksrevisjonen har undersøkt, er mat- og drikkeprodukter og måltidstjenester. Det er på disse feltene det offentlige stiller flest klima- og miljøkrav til leverandørene. Eksempler kan være krav knyttet til matsvinn, emballasje, tropisk avskoging og økologisk produksjon. Når det stilles mer ambisiøse krav, er de ofte knyttet til transporten av varene, ikke til selve produktene, heter det.

Overraskende bil-krav

To andre anskaffelsesområder Riksrevisjonen har sett på, er motorkjøretøy og veitransporttjenester. Her stiller offentlige virksomheter færrest klima- og miljøkrav. For kjøretøy ble det bare stilt slike krav i rundt halvparten av anskaffelsene. – Dette er overraskende med tanke på den rivende utviklingen vi har sett av lavutslippsbiler de seneste årene. Her blir offentlig sektor tvunget til å ta grep fremover med de nye og strengere utslippskravene i anskaffelsesregelverket, sier Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.

Et annet funn i undersøkelsen er at mange innkjøpere stiller uforholdsmessige krav til leverandører, eksempelvis at de skal være miljøsertifiserte. Denne typen sertifiseringer er bra, men de handler i hovedsak om hvilke klima- og miljøgrep leverandørene skal ta i sin egen bedrift. De er sjelden rettet mot varene og tjenestene som skal leveres. 

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vurderer at slike krav i mange tilfeller er uforholdsmessige og noen ganger ulovlige.

Kunnskapsnivået er for lavt

– Dette er et av flere eksempler på at mange oppdragsgivere ikke vet hvilke krav og kriterier det er relevant å stille for å gjennomføre grønne offentlige anskaffelser. Kunnskapsnivået i forvaltningen på dette området er dessverre altfor lavt, konstaterer Schjøtt-Pedersen.

Innkjøperne Riksrevisjonen har spurt, oppgir nettopp mangelen på klima- og miljøkompetanse som et hovedproblem. Et av de viktigste virkemidlene for å lykkes er derfor å øke kunnskapen. – Vi ser at det er en klar sammenheng mellom bruken av veiledningsmateriale og hvor godt man lykkes med grønne innkjøp. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har gjort et godt arbeid med å utvikle denne typen materiell, men de ansvarlige myndighetene bør gjøre mer for å gjøre det brukervennlig og kjent. Det er en av våre viktigste anbefalinger for å gjøre grønne offentlige anskaffelser til en klimasuksess, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.