Regjeringen trår til: Lanserer Norgesmodell del I og setter i gang regelforenklings-arbeid

Nå starter regjeringen kamp mot de useriøse på det offentlige anskaffelsesmarkedet for alvor. Første etappe av Norgesmodellen er lansert. Den inneholder fem krav som skal brukes som kontraktsvilkår. Ettersom Norgesmodellen er et forskriftsfestet verktøy, blir det et effektivt redskap, sier næringsminister Jan Chr. Vestre til Anbud365. Og regelverket for offentlig anskaffelser skal revideres. Der er ikke minst et skrikende behov for forenkling sentralt, sammen med å løfte frem bærekraft-hensyn. Om et år kommer lovutvalgets første utredning.

Lovutvalget som er oppnevnt av regjeringen, er satt sammen av både jurister og økonomer med bred anskaffelsesrettslig og samfunnsøkonomisk kompetanse. Det ledes av professor ved Universitetet i Bergen, Halvard Haukeland Fredriksen. Fra utvalget forventes forslag som skal styrke klima- og miljøhensyn, motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og forenkle regelverket i offentlige anskaffelser.

Første delleveranse fra utvalget skal komme 4. november 2023, andre 4. mai 2024.

Utvalget er bedt om å foreslå en ny struktur for regelverket der en større del av regelverket flyttes over i lov. Dette vil gi økt demokratisk kontroll med regelverket, og i tillegg vil regelverket få forarbeider som beskriver forholdet til EØS-reglene, heter det.

Potensial for forenkling

Anskaffelsesregelverket har likeledes potensial for forenkling, skriver Nærings- og fiskeridepartementet. For deler av regelverket setter EU-direktivene grenser for hvilke forenklinger som kan skje. Det er også behov for å oppdatere regelverket i lys av nyere rettspraksis.

Næringsminister Vestre er svært opptatt av forenkling:

– Når et regelverk har behov for en veiledning på 368 sider, sier det noe om at behovet for forenkling er stort. Hvordan skal innkjøpere og små og mellomstore bedrifter greie å orientere seg i et slikt regelverk, i en slik omfattende veiledning? Innkjøpere blir usikre på hva de kan gjøre, ikke minst på områder som innovasjon og bærekraft. Samtidig mener de mindre bedriftene at de ikke når frem med all sin kreativitet og sine innovative løsninger fordi den offentlige oppdragsgiveren frykter å bli tatt for brudd på regelverket. Slik kan vi ikke ha det, konstaterer han.

Norgesmodellen

Så er første steg i Norgesmodellen for offentlige anskaffelser sendt på høring. Flere faser følger. I første omgang er det bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen som er nedslagsfelt for den nye modellen. Offentlig oppdragsgiver skal, fremgår det av kravene i første fase, stille kontraktsvilkår om

•        betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, dvs. ikke kontanter
•        lovlige tilknytningsformer i arbeid
•        obligatorisk tjenestepensjon
•        HMS-kort

I tillegg foreslås krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygg og anlegg for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn, og krav til kontraktsvilkår om dette.

Så kommer oppfølging av kontrakter …

Neste fase av Norgesmodellen dreier seg om at oppdragsgiverne må forbedre oppfølgingen av sine kontrakter. I tillegg er det behov for å styrke bruken av digitale virkemidler.

– Hvis oppdragsgivere stiller strenge seriøsitetskrav, men ikke følger opp leverandørene, kan oppdragsgivere risikere å inngå kontrakter med useriøse leverandører. Derfor vil vi i neste omgang både se på tydeligere veiledning, bedre digitale virkemidler og sterkere kontrollmekanismer, sa Vestre under lanseringen av første fase i Norgesmodellen.

Overfor Anbud365 presiserer statsråd Vestre at det også er et spørsmål for den enkelte virksomhet å finne den rette balanse mellom oppfølgings-intensitet og tilgjengelige ressurser til dette og andre formål. Ved å styrke og forenkle mulighetene til å følge opp, er intensjonen å legge på en bedre måte til rette for virksomhetenes arbeid på dette viktige området.

Effektive verktøy – og flere grep

Også andre tiltak er under forberedelse, bl.a. klargjøre krav til kontroll i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det vil vurderes om offentlige oppdragsgivere bør har rett til revisjon, samt utvidelse av oppdragsgivers oppsigelsesrett i tilfeller der leverandører bryter seriøsitetsbestemmelsene. Det skal også utarbeides «beste praksis» for kontraktsoppfølging, i tillegg vurderes nye krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

Anbud365 ville gjerne vite hvorfor næringsministeren har tro for at Norgesmodellen blir et effektivt verktøy mot useriøse aktører på det offentlige innkjøpsmarkedet.

– Dette er forskriftsfestede og landsdekkende krav, noe som gir vesentlig tyngde og gjør det lettere å skulle følge opp kravene, understreker han.

Bruken av tallrike mer eller mindre lokale «modeller» har næringsministeren notert seg og erkjenner at disse har gitt et positivt bidrag i arbeidet med å få de useriøse ut av det offentlige. Norgesmodellen vil ikke stå i veien for at noen også vil bruke andre «modeller».