Regjeringens miljøforslag er en dårlig løsning – for miljøet

Av jurist og seniormanager i Inventura, Tine Sæbø

Regjeringen er opptatt av at offentlige innkjøp skal bidra mest mulig til forbedring av bærekraft og miljø, og foreslår at dette skal vektes med 30% i alle evalueringer i offentlige anskaffelser. Det er en dårlig løsning – for miljøet.

Forslagene i høringsnotatet følger opp Hurdalsplattformens tiltak om å endre regelverket for offentlige anskaffelser slik at det støtter viktige mål som bærekraft, og at regjeringen vil vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.

Høringsnotatet fremmer tre alternative forslag, som alle tar sikte på å oppstille en skjerpet plikt til å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser. Felles for alle forslagene er at offentlige innkjøpere fratas muligheten til å selv vurdere hva som er en hensiktsmessig fremgangsmåte å gjennomføre anskaffelser på.  

Vi i Inventura bistår en rekke oppdragsgivere med gjennomføring av offentlige anskaffelser. Vår erfaring er at offentlige oppdragsgivere er opptatt av å gjennomføre gode anskaffelser og blir stadig mer opptatt av å ivareta miljø i anskaffelsene, og at de fleste oppdragsgivere ønsker å ivareta miljøhensyn ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. Miljø er også et viktig tema og et satsingsområde for Inventura.

Likevel mener vi at forslagene om å pålegge oppdragsgivere å ivareta miljøhensyn på en bestemt måte ved gjennomføring av offentlige anskaffelser er uheldig. 

Anskaffelser er svært forskjellige, og både miljøbelastningen og muligheten for å ivareta miljø varierer stort fra anskaffelse til anskaffelse. Vi er derfor redd for at et for strengt krav til hvordan oppdragsgivere skal ivareta miljøhensyn vil virke mer som en tvangstrøye enn et effektivt hjelpemiddel.

Som nevnt opplever vi viljen til å ivareta miljøhensyn i anskaffelser som jevnt over stor blant offentlige oppdragsgivere. Oftere er det kunnskapen om hvordan man best kan ivareta miljøhensyn på en lovlig og effektiv måte som er hinderet for gode krav og kriterier, ikke viljen.

Vi tror derfor at gode hjelpemidler og veiledning vil være en mer effektiv vei å gå, enn å pålegge oppdragsgivere å vekte miljø likt i alle konkurranser. På denne måten kan oppdragsgivere vekte miljø tungt, eller stille strenge krav, der det er mye å hente, mens andre forhold kan vektes tyngre der det enten er lite leverandørene kan gjøre for å ivareta miljøet, eller der det er lite som skiller leverandørene når det gjelder miljø.   

Mye kan også gjøres i form av kvalifiseringskrav, altså slik at det kun er de allerede mest miljøvennlige løsningene som får lov til å bli med i konkurransen. Og da kan det være andre, viktige elementer man burde evaluere på som det ikke er plass til, på grunn av miljøkravene.

Endelig er det også slik at et evalueringskrav i seg selv ikke nødvendigvis gir en god, bærekraftig leveranse. Det er minst like viktig å sikre gode kontraktskrav og riktig leverandøroppfølging for å være garantert forventet effekt. Et ensidig fokus på evalueringskrav og prosenter kan også komme i veien for dette arbeidet.

Høringsfristen er satt til 8. mars 2023, og vi er spent på å se hvilke innspill som kommer fra de ulike aktørene i markedet.