(En Anbud365-kommentar) Regjeringen har hastverk med å få på plass ny lov om offentlige anskaffelser. Så travelt at hensyn til demokratiske, grundige høringssvar og til leverandørers og offentlige innkjøperes behov for å sette seg godt inn i de største endringene i anskaffelsesregelverket på nærmere 25 år, må vike. Og det er ikke i sin politiske plattform regjeringen henter hastverket. I Hurdalsplattformen står det ingen frister for revisjonsarbeidet. Nei, hastverket kommer av en ambisjon den tidligere næringsministeren trakk opp av hatten. For øvrig samme hatt han fant de skjerpede miljøkravene som kom 1. januar – uten først å utrede om de gav miljøeffekter. Om noen mener dette er respektløst og uforsvarlig, skal dere ikke bli forundret om Anbud365 er enig.
I skrivende stund er 24 høringssvar til Anskaffelsesutvalgets delutredning nr. 2 lagt ut på nettsiden til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Høringsfristen er en drøy uke frem, slik at i dagene fremover kommer det nok flere høringssvar vi kan studere.
Omkring i det offentlige behandles forslag til slike svar. Travelheten til NFD er blitt tema flere steder. Eksempelvis skriver fylkeskommunedirektøren i Buskerud under overskriften «samlede vurderinger» i saksframlegget:
Utfordrende høringsfrist
«Fylkeskommunedirektøren ønsker å bemerke at departementets høringsfrist har vært utfordrende. Høringsfrister bør settes slik at det gis god nok tid til å utarbeide grundige høringssvar, samtidig som oppdragsgivere også gis en reell mulighet til å få saken politisk behandlet innen fristen».
Nøyaktig samme formuleringer finner vi i saksframlegget ifm høringssvaret fra Østfold fylkeskommune. Ikke så rart, ettersom det nok er den felles anskaffelsesenheten for tidligere Viken fylkeskommune som har utformet svarutkastet. Men, likevel, sett med NFDs øyne er det i hvert fall to fylkeskommuner som reagerer mot travelheten.
Politisk forsert
Bergen kommune har en litt annen -utvidet, om man kan si det slik, vri. Det er helt nødvendig at oppdragsgivere, leverandører og systemleverandører får nok tid til å tilpasse seg det nye regelverket før det trer i kraft. En politisk forsert iverksettelse av de nye anskaffelseslovene kan skape unødig mye krøll i vekslingen mellom gammelt og nytt regelverk påpeker Bergen kommune.
Mektige KS var på banen tidligere i sommer og bad om forlenget høringsfrist, men, nei, den fastsatte fristen, 31. august, skal ikke rokkes ved, lød svaret.
I sammenhengen hører også et utdrag fra høringssvaret fra Regelrådet, NFDs egen vaktbikkje, som sier seg innforstått med at leverandørutvikling og innkjøpskompetanse ikke har vært en del av Anskaffelsesutvalgets mandat. Regelrådet mener likevel at disse faktorene er grunnleggende og viktige forutsetninger for at målene som er skissert i mandatet og i utredningen kan nås. Regelrådet anmoder derfor NFD om å følge opp dette i forbindelse med den videre behandlingen av saken.
Viktig med tilgang til kompetanse
Anskaffelsesakademiets høringssvar setter tingene i perspektiv:
«Anskaffelsesakademiet understreker behovet for at det bevilges økonomiske ressurser for å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak innenfor området offentlige anskaffelser. Innkjøpere i offentlig sektor skal bidra til at samfunnsmessige viktige målsettinger skal realiseres ved hjelp av den enkelte anskaffelsen, og da er tilgang på relevant kompetanse viktig».
I all enkelhet: Høringsinstansene ber om tid til forsvarlig, demokratisk behandling og forankring av hva de mener NFD bør få med seg i arbeidet med ny anskaffelseslov. Og noen tenker på leverandører og innkjøpere. De trenger tid til å sette seg inn i hvordan praktisere det som kommer i ny lov. Vi er enig i hva Bergen kommune skriver, at revisjonen innebærer de største endringene av regelverket siden 2001. Å oppdatere seg tar tid, det er viktig å forstå riktig, handle riktig og i pakt med myndighetenes intensjoner. Det er en overgang, og i tillegg skal den daglige virksomheten skjøttes. Slikt må respekteres.
DFØ i gang
Her skal rett nok sies at NFD nylig har bedt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sette i gang med oppdateringen av veiledningen til regelverket, som har ligget brakk i flere år. Og arbeidet innebærer selvfølgelig å få en veiledning som kan gi hjelp til å handle rett etter de nye regelverket.
Proposisjonen, forslaget til nytt regelverk, legges antakelig frem i vårsesjonen i Stortinget. Vedtas det også i denne sesjonen, kan ny lov komme allerede 1.juli 2025. Hvis ikke, blir det nok 1. januar 2026 – enten vedtak kommer i vår- eller høstsesjonen neste år.
Politiske hensyn trumfer
Hvorfor dette hastverket? Vi kan vanskelig finne noen annen grunn enn at det er politiske hensyn som trumfer behovet for demokratisk behandling av høringssvar og tid for leverandører og innkjøper til å sette seg inn i regelverket. Behovet for endring i reglene finnes i «Hurdalserklæringen», regjeringens politiske plattform. Tidligere næringsminister, Jan Christian Vestre, erklærte da Anskaffelsesutvalgets delutredning nr. 1 forelå, at ambisjonen var nytt regelverk på plass i inneværende stortingssesjon, som avsluttes om et drøyt års tid. Og det har hans etterfølger i statsrådsstolen, Cecilie Myrseth fastholdt. I alle fall inntil denne dag.
Anbud365 forstår behovet for å holde politiske løfter. Gjør man ikke det, svekkes tilliten til politikere og partier. Det er selvsagt ikke bra.
Alt har en pris
Men alt har jo en pris. Hva går denne «løfte-holdingen» ut over? Skikkelig saksbehandling er et adelsmerke i norsk forvaltning, og det å beherske et regelverk som årlig håndterer 740 milliarder skattekroner, er av avgjørende betydning. Å la et politisk løfte trumfe noe slik, mener vi er «over streken», over grensen for ansvarlighet. En formildende omstendighet er at de politiske myndighetene trolig ikke aner hva det kreves å håndtere anskaffelsesregelverket korrekt.
Og, stopp en halv, la oss se hva det konkret står i Hurdalserklæringen. Regjeringen vil:
«Endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger. Offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik at norske bedrifter kan delta i konkurransen».
Finnes ingen frist
Det står ingen tidsfrist. Ingen «innen». Det var noe tidligere næringsminister fant på. Han som også hentet de skjerpe miljøkravene (minimum 30% som hovedregel) opp av hatten, uten noen form for utredning. Og etterfølgeren er selvfølgelig lojal. Og leverandører og innkjøpere må finne seg i slikt, at politiske myndigheter til de grader underkjenner bestrebelsene de daglig gjør for å gjøre alt rett og for at de trenger tid til å sette seg inn i hva som er nytt – større endringer enn på nærmere 25 år. Og alle pliktoppfyllende i statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner må se at hastverksarbeid er hva som kreves.
At kompetanse er sentralt, vet alle, og så vel Regelrådet og Anskaffelsesakademiet understreker det i sine høringssvar til NFD. Resultatet virker imidlertid å bli det samme som å skvette vann på gåsa. Respekten for nødvendig kompetanse til å forvalte hundrevis av milliarder hvert eneste år er mindre enn hensynet til en tilfeldig næringsministers ambisjoner – også uten rot i sin politiske plattform – også trukket opp av hatten.
Skummelt!
Bli den første til å kommentere på "Respektløst hastverk"