Hvis tillit til offentlig sektor, innovasjon, utvikling av leverandørmarkedet og et mer komplisert anskaffelsesregelverk vektes høyere enn økte netto kostnader kan det tale for å velge reduksjon av nasjonal terskelverdi og en innføring av forenklet kunngjøringsplikt. Dette skriver de som har evaluert hevingen av den nasjonale terskelverdien. Men disse ikke-prissatte verdiene kommer til kort overfor den samfunnsøkonomiske virkeligheten: En reduksjon av nasjonal terskelverdi og en innføring av forenklet kunngjøringsplikt vil være mindre lønnsomme enn å fortsette med dagens terskelverdi.
Regjeringens beslutning i 2016 om å heve nasjonal terskelverdi fra 500 000 kroner til 1,1 mill i 2017, og deretter til 1,3 mill i 2018 er bakgrunnen for den foretatte evalueringen. Oslo Economics har stått for denne i samarbeid med Inventura, Advokatfirmaet Mageli (advokat Kristian Jåtog Trygstad) og NTNU (prof. Luitzen de Boer og Xinlu Qiu).
Blant annet er det vurdert om den nasjonale terskelverdien bør endres, og om man eventuelt bør innføre en forenklet kunngjøringsplikt. Fire alternativer var aktuelle: Nullalternativet (fortsette med dagens regler), senke nasjonal terskelverdi, innføre forenklet kunngjøringsplikt eller fjerne nasjonal terskelverdi.
Fjerning av nasjonal terskelverdi?
Analysen viser at alle de ulike alternativene med stor sannsynlighet vil ha en netto negativ prissatt virkning sett i forhold til nullalternativet. Særlig en fjerning av den nasjonale terskelverdien vil ha betydelige negative prissatte virkninger. Dette skyldes at prisøkningen som følger av redusert konkurranse i anskaffelser kan bli store, siden verdien på anskaffelsene som berøres av hevingen kan være på inntil 50,5 mill. Fjerning av nasjonal terskelverdi vil også ha negativ virkning på tilliten til offentlig sektor, samt innovasjon og utvikling av leverandørmarkedet.
Forenklet kunngjøringsplikt?
Ved en reduksjon i den nasjonale terskelverdien til 700 000 kroner, antas at tidsbruken per anskaffelse med verdi mellom 700 000 og 1,3 mill øker med ca. 45-50 timer per anskaffelse. Ved innføring av en forenklet kunngjøringsplikt er det noe mer usikkerhet knyttet til tidsbruken. I intervjuer oppgir oppdragsgivere at en forenklet kunngjøringsplikt i stor grad vil medføre de samme virkningene på tidsbruk som å senke den nasjonale terskelverdien, siden hovedvekten av merressursbruken i del II er knyttet til kunngjøringsplikten.
En eventuell kunngjøringsplikt under nasjonal terskelverdi ha betydning for tidsbruken til blant annet konkurranseforberedelse (lage krav og kriterier for å kunne luke ut uegnede leverandører). Likeledes for konkurransegjennomføring ved større involvering av anskaffelsesfaglige ressurser for å sørge for at det ikke gjøres feil som kan påklages, samt for å håndtere innsynsbegjæringer og klage. Også kontraktsoppfølging blir berørt, heter det i rapporten, ettersom risikoen for ikke å bli invitert i neste konkurranse i del I anskaffelser kan disiplinere leverandører). Samlet sett er da vurderingen at en reduksjon av nasjonal terskelverdi og en innføring av forenklet kunngjøringsplikt vil være mindre lønnsomme enn nullalternativet (dagens terskelverdi).
Mål etter ikke-prissatte virkninger
Både forenklet kunngjøringsplikt og en senkning av den nasjonale terskelverdien kommer bedre ut enn nullalternativet, målt etter de ikke-prissatte virkningene, fremholdes det i evalueringsrapporten. Dersom tillit til offentlig sektor og innovasjon og utvikling av leverandørmarkedet vektes høyere enn økte netto kostnader og et mer komplisert anskaffelsesregelverk kan det tale for å velge dem. – Vår samlede vurdering er likevel at nullalternativet er det samfunnsøkonomisk beste alternativet, konstaterer evaluererne. Dette skyldes at anskaffelsene mellom 700 000 og 1,3 mill utgjør en relativt liten andel av det totale antallet anskaffelser. I tillegg kan det være gode grunner til at oppdragsgivere velger å ikke kunngjøre i visse markeder, at det sparer tid, og at en relativt stor andel av de mest verdifulle anskaffelsene under terskelverdi kunngjøres frivillig i dag. Dette er med på å begrense de negative virkningene på tillit til offentlig sektor og innovasjon og utvikling av leverandørmarkedet.
Bli den første til å kommentere på "Samfunnsøkonomisk lønnsomhet reddet dagens nasjonale terskelverdi"