Skal, skal ikke dele opp?

Av konkurransedirektør Lars Sørgard

Oppdeling av store kontrakter er ofte bra for små bedrifter, men det kan hindre dem i å gå sammen om å gi tilbud på store kontrakter.

Det hevdes at dersom en splitter opp store offentlige kontrakter i delkontrakter kan det hjelpe små og mellomstore norske bedrifter å vinne kontrakter i kampen mot store, utenlandske aktører. Ett ferskt eksempel der dette diskuteres er Hålogalandsprosjektet, som er stipulert til et prosjekt til ni milliarder kroner. I reglene for offentlige anskaffelser er det et krav om at innkjøper skal gi en begrunnelse dersom de velger å ikke dele opp i flere mindre i stedet for en stor kontrakt. Oppdeling av kontrakter kan gjøre det mulig for små og mellomstore bedrifter å delta i anbudskonkurransene, og slik sett kan det være gunstig for små norske selskaper. Det kan bety flere tilbydere, hvilket i mange tilfeller betyr bedre konkurranse i den aktuelle kontrakten.

Konkurransetilsynet har tidligere tatt til orde at i for eksempel hotellmarkedet kan det være gevinster for samfunnet forbundet med at store kontrakter splittes opp. I stedet for at en hotellkjede får en kontrakt for hele Norge hos en offentlig aktør kan en åpne for at i hver region kan det være ulike tilbydere. En slik regional oppsplitting av en nasjonal kontrakt vil bety at med ett er lokale hoteller aktuelle tilbydere i sitt område. Da kan en i tillegg til de nasjonale kjedene få lokale tilbydere. Oppsplitting i et slikt tilfelle gir flere tilbydere og typisk hardere konkurranse. Det gir i neste omgang innkjøperne en gevinst i form av et billigere og bedre tilbud.

Rapport fra Oslo Economics

I en fersk rapport har Oslo Economics sett på effekten av oppsplitting for noen utvalgte typer offentlige kontrakter. De kommer til at nettopp i det tilfellet som er nevnt over, i hotellmarkedet, kan oppsplitting føre til flere tilbydere og hardere konkurranse. Samtidig peker de på andre typer kontrakter der oppsplitting ikke er ønskelig. Det er blant annet i anleggsbransjen, for eksempel veiprosjekter. Dette er store, komplekse prosjekter, der en ikke enkelt kan dele opp i regionale kontrakter. Som påpekt av Oslo Economics, må oppdragsgiver foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I noen tilfeller er det så store forventede gevinster med å få en aktør til å utføre hele oppdraget at det kan begrunne at en ber selskapene om å konkurrere om hele kontrakten. Det å samordne ulike aktiviteter i ett stort prosjekt kan gi betydelig lavere kostnader, hvilket kan forsvare det å utlyse en stor kontrakt.

Hvis en ikke splitter opp og dermed ikke gir mulighet for å by på delkontrakter, vil det tilsynelatende lukke døren for små og mellomstore bedrifter som ikke kan by alene på hele kontrakten. Men gitt at en virkelig mener at det er store gevinster med å utføre hele oppdraget samlet og lyser ut en stor kontrakt, vil det imidlertid ikke nytte å åpne for bud på delkontrakter. Den som byr kun på deloppdraget i det tilfellet når aldri opp i kampen mot en stor aktør som byr på hele kontrakten. Da er det bedre med en stor utlysning, og oppmuntre små bedrifter som ikke kan by alene på den om å samarbeid om å gi et felles bud. Gitt at de ikke kan by hver for seg, vil ikke konkurransereglene hindre dem i å samarbeide om totaloppdraget.

Dårlig løsning?

Hvis en derimot i det tilfellet lar dem by på hele kontrakten og i tillegg splitter opp og lar dem by på deloppdrag, kan det være en dårlig løsning både for oppdragsgiver og for de små bedriftene. Det eneste en da har oppnådd er å forhindre små aktører som bare kan by på delkontrakter fra å samarbeide med andre om å by på hele kontrakten. Grunnen er at bedriftene bryter med konkurransereglene dersom de samarbeider med konkurrenter om å by på hele kontrakten når de kan by på et deloppdrag. Paradoksalt nok er det i det tilfellet de små bedriftene som taper på oppsplitting. Slik sett er det på kort sikt i samfunnets og i de små bedriftenes interesse at en i det tilfellet kun utlyser store kontrakter og ikke i tillegg åpner for å by på delkontrakter.

Oppdragsgiver har et selvstendig ansvar for å vurdere om det er store gevinster forbundet med en stor kontrakt. Hvis svaret er ja, bør de i så fall å velge å lyse ut nettopp en stor kontrakt og ikke noe annet. Da sikrer en god konkurranse. Konkurransereglene vil i det tilfellet ikke stå i veien for at små bedrifter som ikke selv kan by kan samarbeide om å by på det store oppdraget.