Utvikling av en såkalt tjenestekatalog skal bl.a. stimulere konkurransen mellom leverandørene og bidra til et velfungerende marked der også mindre aktører slipper til. Den skal også effektivisere og forenkle skoleeieres anskaffelsesprosesser, heter det i en fersk handlingsplan fra regjeringen. Ved anskaffelser av digitale læremidler, digitale enheter, infrastruktur og kompetanseheving, bør behovene til elevene ligge sentralt i de vurderingene.
Regjeringens «Handlingsplan for digitalisering i grunnopplæringen (2020-2021)» beskriver utfordringer særlig knyttet til den digitale infrastrukturen, personvern, kunnskap og skolens kompetanse. Tiltakene svarer på noen av de utfordringene kommunene selv har gitt innspill om. Noen er også ment for å igangsette viktige prosesser fram mot en ny strategiperiode som vil starte i 2022.
Vurderinger ved anskaffelser
Når kommunesektoren foretar valg av digitale læremidler, digitale enheter, infrastruktur og kompetanseheving, bør behovene til elevene ligge sentralt i de vurderingene de gjør ved anskaffelser, fremgår det av planen. I anskaffelsesprosessene er det samtidig et viktig samspill mellom staten (nasjonale utdanningsmyndigheter), kommunal sektor (skoleeier, skoleledelse og lærere), og leverandørene av digitale løsninger og tjenester. Disse prosessene stiller høye krav til kunnskap og kompetanse, særlig hos kjøper, men også hos leverandørene og nasjonale utdanningsmyndigheter. Alle aktørene bidrar til samhandlingen mellom de digitale løsningene og læringsressursene, og bidragene er sentrale for om man lykkes med å etablere blant annet standarder, fellesløsninger og felleskomponenter.
Utfordringer i anskaffelsesprosessen
Flere kommuner og fylkeskommuner sentraliserer anskaffelsene av digitale enheter og digitale læringsressurser. Dette har trolig sammenheng med økt kompleksitet og krav til kompetanse i anskaffelsesprosessen, ifølge handlingsplanen. Det kan være utfordrende for lærere å få oversikt over hvilke digitale ressurser som finnes og vurdere styrker og kvaliteter ved disse. Dette er også en utfordring i anskaffelsesprosessene i kommunesektoren sentralt. Det kom spesielt frem under skolestengningen i starten av Covid-19-pandemien hvor flere lærere og andre aktører forsøkte å skaffe en oversikt over hva som finnes av tilgjengelige, digitale læringsressurser og læremidler.
Det brukes en bredde av digitale ressurser i skolen i dag, men det finnes derimot ikke en nasjonal tjenestekatalog som samler informasjon om alle tilgjengelige ressurser, som oppleves som nøytral og uavhengig og som i tillegg støttes av en prosess for vedlikehold og oppdateringer. Ett av tiltakene i planen er derfor å utrede og utvikle en pilot for en nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler. Tjenestekatalogen skal i tillegg stimulere konkurransen mellom leverandørene og bidra til et velfungerende marked der også mindre aktører slipper til, slik at vi får et rikt utvalg av innovative og smarte læremidler. Den skal også effektivisere og forenkle skoleeieres anskaffelsesprosesser.
Styrke innkjøperkompetansen
Utdanningsdirektoratet har også utviklet tre veiledninger for kvalitet i læremidler (matematikk, norsk og engelsk), som omhandler føringer fra læreplanverket, pedagogisk og didaktisk kvalitet og utforming og tekstlig kvalitet (for matematikk design). Veiledningene gir bl.a. skoleeiere støtte i anskaffelsesprosesser. Det viser at det er behov for veiledere for kvalitet i læremidler og mange ønsker en veileder som kan brukes i alle fag. Tiltaket skal styrke kompetansen hos innkjøper av digitale læremidler og heve kompetansen til lærere og skoleledere i valg av læremidler. Det skal også bidra til bevisstgjøring rundt personvern og anskaffelser av læremidler.
Bli den første til å kommentere på "Skal stimulere konkurransen om digitale læremidler til grunnskolen"