Det kommende regelverket med skjerpede klima- og miljøkrav skal også dreie seg om energieffektivisering. Regjeringen skal i løpet av høsten lage konkrete energikrav til bruk ved statlige anskaffelser, og i miljø- og klimaveiledningen som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal levere i år, skal energieffektivitet står sentralt. Dette fremgår av regjeringens nylig fremlagte handlingsplan for energieffektivisering.
Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi presenterer en rekke viktige grep for mer effektiv bruk av energi.
To anskaffelsesgrep
Energieffektivisering i offentlig sektor kan redusere energiutgiftene og ha samfunnsøkonomisk merverdi. Regjeringen vil derfor, heter det i planen, arbeide for at det offentlige skal gå foran i arbeidet med energieffektivisering, og det er i første rekke to hovedtiltak på anskaffelses-området:
- God veiledning til de skjerpede klima- og miljøkravene i offentlige anskaffelser skal sikre at energieffektivitet blir et sentralt hensyn.
- Hensynet til energieffektivisering skal vektlegges i større grad i statens innkjøp og drift, blant annet gjennom egne krav til statlige innkjøp av produkter og i bygg- og eiendomsvirksomheten
Veiledning kommer
I planen viser regjeringen til de skjerpede miljøkravene som skal gjelde fra 1. januar 2024. Hensynet til energieffektivitet eller krav om for eksempel beste energikarakter vil for mange typer innkjøp være en god måte å oppfylle regelverket på. God veiledning vil være av stor betydning for hvordan endringene gjennomføres i offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal legge frem veiledning på dette i løpet av høsten 2023- et arbeid som NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) er involvert, slås det fast.
Regjeringen med statlige krav
Regjeringen vil, fremgår det av planen, stille krav om at innkjøp som gjøres av statlig sektor som hovedregel skal være energieffektive, forutsatt at dette er kostnadseffektivt, økonomisk gjennomførbart, samsvarer med teknisk egnethet, bærekraft, og ikke hindrer tilstrekkelig konkurranse. Det tas sikte på at kravene ferdigstilles i løpet av 2023. Det legges opp til bruk av etablerte standarder og energimerkeordninger der dette er tilgjengelig. For eksempel vil det for produkter som er omfattet av forskrift om energimerking være aktuelt med et krav om at statlig sektor som hovedregel skal anskaffe produkter i høyeste tilgjengelige energieffektivitetsklasse. Krav om energieffektivitet skal også gjelde for alle statens bygg, herunder nye byggprosjekter, kjøp av eksisterende bygninger og leie av lokaler
Kommunene
Men også kommunenes rolle trekkes frem. De har en sentral rolle i arbeidet for mer energieffektivitet og mer fleksibel energibruk gjennom rollen som planmyndighet, innkjøper, byggherre, tilrettelegger og koordinator. Valg som gjøres i arealplanlegging, i byggeprosjekter og i innkjøp vil legge grunnlaget for energibruk i lang tid fremover, fremover regjeringen i sin handlingsplan. I rollen som samfunnsutvikler, planmyndighet og tilrettelegger ligger et ansvar og en mulighet til å bidra til energieffektivisering hos andre aktører innenfor kommunens grenser. Regjeringen vil sørge for at det utarbeides et kommunefordelt energiregnskap slik at kommunene har et godt utgangspunkt for dette arbeidet.
Bli den første til å kommentere på "Skjerpede miljøkrav fra årsskiftet – også for energieffektivisering"