OsloMet kjøper cateringmat for nær 6 mill årlig. Det tilsvarer om lag 2300 bestillinger. I dag har universitetet rammeavtale med én leverandør – den nye kontrakten skal være klar til å tas i bruk i 2024. Og da er det bærekraftig mat som gjelder. For å få til best mulig avtale i så måte trengs kompetanse, og for å sikre seg det, har de ansvarlige koplet seg på et forskningsprosjekt. I tillegg skal studenter og ansatte vende sine vaner. Til formålet er «dulting» tatt i bruk.
Av en artikkel i forskning.no kan vi lese at innkjøpssjef Gunn-Sølvi Arveschoug og rådgiver Anne Marit Ringvold ved OsloMet har gitt seg i kast med en rekke sentrale spørsmål knyttet til hva bærekraftig mat egentlig er. Smaker den så godt at folk vil spise den? Er det egentlig mer bærekraftig med bønner fra en annen verdensdel enn kylling fra en lokal produsent? Hvilke krav kan vi stille til leverandørene?
Bakgrunnen er at universitet skal inngå en ny cateringavtale senere i år. For å lære mer i forkant av avtalen, ble de to derfor med i innovasjonsprosjektet Kjøp bærekraftig ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, som ledes av Kristin Reichborn-Kjennerud.
Må bygge kompetanse
− Vi skal ha søkelys på miljøkriterier i alle anskaffelser, samtidig er dette noe vi ikke har så mye kompetanse på. Hva slags krav skal vi stille? Både vi og fagmiljøene må bygge opp kompetansen på hvilke krav vi skal stille til leverandørene våre, forklarer Arveschoug.
Til hjelp på veien har de laget en egen visjon for arbeidet som går ut på å «dulte» ansatte og studenter i riktig retning. Dulting er, heter det, det norske ordet for det engelske «nudging» (to touch or push gently), altså små, uformelle virkemidler for å påvirke atferd i helseriktig retning.
«Dulting»?
Dette kan inngå i «dultingen»:
- Plantebasert kosthold
- Redusere matsvinn
- Sirkulær økonomi på campus, med tanke på dyrkning, kompostering og matsvinn
- Kan innkjøpsavdelingens egne kriterier bli mer orientert mot bærekraft?
Leverandørene er forberedt på at OsloMet vil gjøre alle anskaffelsene grønnere. Derfor tillater de seg å bruke tid på denne anskaffelsen, ellers ville det blitt slik de alltid har gjort det. Som oppdragsgivere skal de finne mulighetene i markedet og så må leverandørene komme med løsningene.
Ni av ti vil velge bærekraftig
− Da vi spurte et lite utvalg ansatte om de hadde god kunnskap om hva som er bærekraftig mat, svarte bare tre av ti ja på dette. Men hele ni av ti ønsker å velge et bærekraftig alternativ, forteller Arveschoug.
Planen er å få til en miniserie med matopplevelser, for eksempel under OsloMets bærekraftuke, i ledersamlinger og ved andre anledninger − slik at alle får mulighet til å smake.
De to sier at de opplever at viljen til endring er stor, men at det er kompetansen det skorter på. Arveschoug er optimistisk og ser at leverandørene er villige til å gjøre endringer:
Også endring i dagens avtale
− Vi ønsker en avtale der vi kan tilby spennende og god mat som folk ønsker å spise. Vi vil gjøre det lettere å kjøpe bærekraftig. Vi er stort sett fornøyde med cateringavtalen vi har i dag, og opplever at det også går an å få inn endringer i eksisterende avtale. Blant annet har vi bedt om mer sesongvariert mat, og vi har nylig hatt møte med dem og bedt om å få fram de grønne alternativene bedre, sier hun til forskning.no.
Bli den første til å kommentere på "Slik gjør de klar for ny matavtale i mer bærekraftig retning"