Som i 2016, fortsatt stort forbedringspotensial når det gjelder klima- og miljøkrav

En kartlegging fra 2016 viste at offentlige oppdragsgivere hadde et stort forbedringspotensial når det gjaldt å stille ambisiøse og hensiktsmessige klima- og miljøkrav i anskaffelsene. Riksrevisjonens undersøkelse, som nylig ble publisert, viser at dette i stor grad fortsatt gjelder. Høyest andel anskaffelser med klima- og miljøkrav blant de fem områdene som Riksrevisjonen har undersøkt, finnes på områdene mat- og drikkeprodukter og måltidstjenester. Men kravene fremstår som lite forpliktende overfor leverandørene. På området anskaffelse av veitransporttjenester finer Riksrevisjonen at de mest ambisiøse anskaffelsene også er de største.

Målet med «Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser – Dokument 3:5 (2021–2022)» er å ta for seg anskaffelsespraksisen til offentlige oppdragsgivere – om den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger slik Stortinget har forutsatt. Også forhold som fremmer og hemmer oppdragsgivernes mulighet til å ta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser belyses.

En vesentlig del av undersøkelsen er basert på analyser av anskaffelsesdokumenter kunngjort i 2018 og 2019 innenfor fem utvalgte produkt- og tjenesteområder: mat- og drikkeprodukter, måltidstjenester, motorkjøretøy, veitransporttjenester og avfallstjenester. I tillegg kommer to spørreundersøkelser rettet mot offentlige innkjøpere og ledere av offentlige virksomheter.

Bruker ikke markedsmakten

Samlet sett er det Riksrevisjonens vurdering at offentlige oppdragsgivere ikke bruker markedsmakten sin, og at anskaffelsene deres i begrenset grad støtter opp om klima- og miljøpolitiske målsettinger. Riksrevisjonen mener at offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis ikke i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger slik Stortinget har forutsatt. En kartlegging fra 2016 viste at offentlige oppdragsgivere hadde et stort forbedringspotensial når det gjaldt å stille ambisiøse og hensiktsmessige klima- og miljøkrav i anskaffelsene. Riksrevisjonens undersøkelse viser at dette i stor grad fortsatt gjelder, heter det.

Den høyeste andelen anskaffelser med klima- og miljøkrav finnes på områdene mat- og drikkeprodukter og måltidstjenester. Funnene viser at særlig krav til reduksjon av

matsvinn og emballasje er utbredt, men at kravene ofte bærer preg av å ha et lavt ambisjonsnivå og framstår som lite forpliktende overfor leverandørene. I de anskaffelsene der oppdragsgivere stiller mer ambisiøse krav, er disse i større grad knyttet til transporten av varene enn til selve produktene.

Lavest ved kjøp av biler

Andelen anskaffelser med klima- og miljøkrav er lavest innenfor områdene motorkjøretøy og veitransporttjenester. Oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav bare i om lag halvparten av anskaffelsene av motorkjøretøy, og kravene som stilles, varierer mellom å ha et lavt, middels og høyt ambisjonsnivå. Til tross for at anskaffelsesloven inneholder et forholdsmessighetsprinsipp, gir undersøkelsen ingen indikasjoner på at oppdragsgivere som kjøper flere kjøretøy, gjennomfører mer ambisiøse anskaffelser enn andre.

Når det gjelder anskaffelse av veitransporttjenester, er imidlertid de mest ambisiøse anskaffelsene også de største. Likevel stilles det ikke klima- og miljøkrav i om lag en tredel av anskaffelsene på området, og i en tredel av anskaffelsene stilles det bare krav med et lavt ambisjonsnivå.

Lavt ambisjonsnivå

På området anskaffelser av avfallstjenester er det lave klima- og miljøambisjoner. Til tross for at analyser har vist at innsamling av husholdnings- og næringsavfall kan stå for opptil en firedel av en kommunes transportrelaterte utslipp, viser undersøkelsen at to tredeler av anskaffelsene på dette området har et lavt ambisjonsnivå når det gjelder å fremme klimavennlige løsninger.