Standardiserte minimumskrav: Kontroll er utfordrende, ber om lov-mekanismer

Et virkemiddel for å dreie den offentlige etterspørselen etter grønne løsninger er å utvikle standardiserte minimumskrav som innkjøpere bør eller må ivareta i sine anskaffelser. Det er en av konklusjonene i en fersk utredning som DFØ gjorde ferdig i løpet av drøye 2 1/2 måned. I utredningen pekes det også på at etterlevelseskontroll i dag er spesielt utfordrende i forbindelse med pålagte standardiserte minimumskrav. Anskaffelseslovutvalget bør etablere mekanismer som åpner for etterlevelseskontroll og håndtering av eventuelle avvik, heter det i utredningsrapporten.

DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) fikk 6. mars i år oppdraget å utrede bruk av standardiserte minimumskrav for klima og miljø i offentlige anskaffelser for å fremskynde grønn omstilling. Det kom fra Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og forutsatte et samarbeid med Miljødirektoratet. I disse dager foreligger resultatet i rapporten «Utredning om standardiserte minimumskrav i offentlige anskaffelser».

Behovet for å øke endringstakten i den grønne omstillingen krever målrettet endring av etterspørsel, heter det i rapporten. Et virkemiddel for å dreie den offentlige etterspørselen er å utvikle standardiserte minimumskrav som innkjøpere bør eller må ivareta i sine anskaffelser.

Hva er standardiserte minimumskrav?

DFØ legger til grunn at standardiserte minimumskrav forstås som krav fastsatt av en nøytral organisasjon og som enten pålegges (f.eks. i forskrift) eller anbefales (f.eks. i veiledning) oppdragsgiver å stille i nærmere definerte anskaffelser. Det skal betraktes som et unntak når kravene ikke stilles, hvis minimumskravet er pålagt. Standardiserte minimumskrav kan utformes og avgrenses på ulike måter, for eksempel gjelde for alle innkjøpere som omfattes av anskaffelsesregelverket, eller avgrenses til å gjelde for en snevrere gruppe av innkjøpere. De kan også begrenses til å gjelde for enkelte kategorier av anskaffelser, eller for visse type anskaffelser, f.eks. over en viss størrelse. Standardiserte minimumskrav kan også kreve utarbeidelse av miljødata knyttet til leveransen. I denne utredningen bruker vi begrepet «standardisert» uten at det skal knyttes til de offisielle standardiseringsorganisasjoner.

Begrenset erfaring i Norge

I Norge er erfaring med forskriftsfestede bindende krav begrenset til krav til kjøretøy. Erfaringene fra den første forskriften med kjøretøykrav i regelverket i Norge (2018-2019) var at de hadde liten effekt. Dels var innkjøpere lite oppmerksomme på dem, og etterlevelseskontroll manglet. Den reviderte norske forskriften stiller nå mer ambisiøse krav, og inkluderer mekanismer for etterlevelseskontroll.

Utvikling og innføring av standardiserte minimumskrav krever godt tverrsektorielt faglig samarbeid for å sikre at standardiserte minimumskrav er tilpasset andre sektorspesifikke mål/-regelverk samt miljømålene/-prioriteringer generelt.

Informasjon og etterlevelseskontroll

Nivået for standardiserte minimumskrav bør settes slik at det kan forventes at de fleste anskaffelser skal klare å oppfylle den, men det bør åpnes for kontrollerbare unntaksmekanismer for å unngå at nivået må settes for lavt. Disse mekanismer må utredes og innføres sammen med minimumskravene. Innkjøpernes behov for informasjon og veiledning/verktøy må ivaretas.

Etterlevelseskontroll er i dag spesielt utfordrende i forbindelse med pålagte standardiserte minimumskrav. Lovarbeidet videre bør etablere mekanismer som åpner for etterlevelseskontroll (f.eks. tilgang til nødvendig dataunderlag) og håndtering av eventuelle avvik. Dette gjelder både generelt og ved innføring av detaljerte standardiserte minimumskrav for spesifikke produktkategorier.

Framover kan det forventes, bl.a.:

• Økt satsing på innføring og oppfølging av pålagte standardisert minimumskrav til offentlige anskaffelser (med unntaksmuligheter). Flere innkjøpere har signalisert at pålagte standardiserte minimumskrav forenkler anskaffelsesprosessen, og leverandørene ønsker mer standardisering og forutsigbarhet i miljøkravene som stilles til dem.

• Behov for et standardisert opplegg/mal for innføring av kategorispesifikke pålagte minimumskrav med relaterte etterlevelsesmekanismer (kartlegging, medvirkning, høringer, rollefordelinger, etc.) for både EU og nasjonalt fastsatte krav, inklusiv kommunikasjon med innkjøpsmiljøene.