Statens innkjøpssenter er lønnsomt for samfunnet

Av Guro Landsend Henriksen og Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics

Malin Arve, førsteamanuensis ved NHH, stiller seg i Anbud365 6. februar 2019 tvilende til om Statens innkjøps­senter bør videreføres som en varig ordning. Hun synes å mene at evalueringen som er utført ikke er grundig nok til å forsvare en slik beslutning om videreføring, og stiller blant annet spørsmål ved om evalueringen overdriver prisgevinstene og underdriver risikoen for kompetansetap ellers i staten.

Vi i Oslo Economics har sammen med Inventura gjennomført evalueringen som anbefaler videreføring av Statens innkjøpssenter. Vi kjenner oss ikke igjen i Arves beskrivelser av evalueringen. Vi gjennomfører jevnlig evalueringer av ulike statlige tiltak, og Statens innkjøpssenter er et av tiltakene som fremstår tydeligst som lønnsomt, både for staten og for samfunnet som helhet. Vi er derfor ikke i tvil om at tiltaket bør videreføres som varig ordning, og håper vårt råd om dette blir fulgt opp av handling.

Malin Arve har rett i at det er krevende å beregne gevinster målt opp mot en kontrafaktisk situasjon der innkjøpssenteret ikke finnes. Det er også riktig at fellesavtalene som er inngått har hatt kort levetid og at datagrunnlaget for å beregne gevinster er begrenset. Det er likevel slik at vi, selv med svært konservative forutsetninger og basert på erfaringer fra både statlige virksomheter og leverandører, finner at innkjøpssenteret så langt har vært klart lønnsomt. Og da har vi selvsagt kun tatt hensyn til pris- og transaksjonsgevinster for de statlige virksomhetene som har tilsluttet seg avtalene. 

Ikke avhengig av reduserte innkjøpspriser

Faktisk er lønnsomheten heller ikke avhengig av reduserte innkjøpspriser. Vi finner i vår evaluering at reduksjonen i transaksjonskostnader hos statlige virksomheter og leverandører er større enn kostnaden ved å drifte Statens innkjøpssenter. Når det i tillegg fremkommer relativt betydelige prisreduksjoner som en følge av statens kundemakt, og anskaffelsesprosessene gjennomføres i henhold til bestepraksis, uten å være skadelige for konkurransen i markedet, er det klart at Statens innkjøpssenter er et godt og viktig tiltak.

Arve synes å ha som hovedbekymring at Statens innkjøpssenter går på bekostning av innkjøps­kompetansen ute i de statlige virksomhetene. Det er nesten 200 ulike statlige virksomheter som kan benytte seg av fellesavtalene, enkelte med så få som ti ansatte. Det er ikke hensiktsmessig bruk av knappe ressurser å bemanne alle disse virksomhetene med bred og spiss anskaffelsesfaglig kompetanse. Det er stor forskjell på kompetansebehovet ved ulike anskaffelser, og det er absolutt positivt med en oppgavedeling. Ved at Statens innkjøpssenter tar seg av en del viktige avtaleområder, kan de statlige virksomhetene spisse sin kompetanse inn mot de anskaffelsene de fortsatt skal ivareta fullt ut. Det er vanskelig å se hvordan Arve kan oppleve dette som problematisk.

Arve har likevel ett gyldig poeng i sitt innlegg: Det er tidlig å evaluere Statens innkjøpssenter nå. Over tid vil det kunne skje endringer i hvordan innkjøpssenteret påvirker staten, markedene og samfunnet. Vi mener likevel det er grunn til å anta at innkjøpssenteret vil bli mer lønnsomt med tiden, med et utvidet avtalevolum og et bedre erfarings- og datagrunnlag for fornyelse av avtaler. Innkjøpssentrene i våre nordiske naboland tyder på at Statens innkjøpssenter vil kunne vokse og bidra til å realisere ytterligere gevinster for Staten og det norske samfunn i årene fremover.