Statssekretær Thue (II): Varsler vurdering av innsyns-utfordringer; ideelle-forskrift «i det blå»

– Det er naturlig at regjeringen ser nærmere på de spesifikke utfordringene ved innsyn i offentlige anskaffelser i oppfølgingen av Justisdepartementets evaluering av offentleglova, konstaterer statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet i et intervju med Anbud365. Dessuten: Det har vært høring om adgang til å reservere kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører. Resultatet har vært etterlyst, men Thue kan ikke love noe. Departementet avventer nemlig avklaring i en ESA-sak som gjelder Oslo og Bergen, der konkurransene var reservert ideelle aktører.

Anbud365 har fått anledning til å stille statssekretær Thue enkelte sentrale spørsmål knyttet til stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. Dette er annen artikkel i denne «miniserien», første del av intervjuet finner du her. 

– Nærings- og fiskeridepartementet avsluttet i november 2018 en høring om foreslåtte endringer i anskaffelsesforskriften, som er tenkt å gi en adgang til å reservere kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører. Utfallet av høringen lar foreløpig vente på seg, heter det i en artikkel på anbud365.no. Når ventes utfallet av høringen, og hvordan vil forskriftsendringene formuleres?

Statssekretær Thue opplyser at høringssaken er under behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. EFTAs overvåkningsorgan ESA har her stilt spørsmål om det EØS-rettslige grunnlaget for de foreslåtte forskriftsbestemmelsene. ESA-saken gjelder en vurdering av anskaffelser kunngjort av Oslo kommune og Bergen kommune, der konkurransene var reservert for ideelle aktører. Departementet har gjort rede for det EØS-rettslige grunnlaget i flere omganger, og det er fortsatt uklart når tilbakemelding og avklaring fra ESA kommer.

– I meldingen varsles det bl.a. at regjeringen skal «i samarbeid med fylkeskommunene og kommunene utrede samordning av fylkeskommunale og kommunale innkjøp»: 

• dette kan bety en sentralisering som det tidvis er stor (også politisk) motstand mot, og at det fører til store avtaler som skviser de små, lokale. 

… og: 

• en slik samordning kan føre til økt byråkrati (samordningsbyråkrati?) da det nå er til dels store fylkeskommuner/regioner som ikke har nærhet til eller steller med de samme oppgaver som kommunene. Ifølge en dansk undersøkelse i regi av Forbruger- og konkurrencestyrelsen er interne prosesser før selve konkurransen blant de større driverne til høye transaksjonskostnader.

Utredning av samordning

– Tanken med utredningen er å finne de beste løsningene for mer og bedre samarbeid i fylkeskommunale og kommunale innkjøp, poengterer Thue. Gjennom samordning kan fylkeskommunene og kommunene oppnå mer effektiv organisering og oppgavefordeling, skaffe seg høyere kapasitet og kompetanse, og få styrket sin innkjøpsmakt. Dette kan føre til reduserte transaksjonskostnader, bedre priser, kvalitet og betingelser på varer og tjenester, og bedre muligheter til å fremme innovasjon, klima- og miljøhensyn og andre samfunnshensyn. Utredningen vil gjennomføres i samarbeid med KS, fylkeskommunene og kommunene.

Han peker på at når det gjelder markedsmessige konsekvenser, er det viktig at også samordnede innkjøp legger til rette for deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, som lokale bedrifter og gründervirksomheter.
– Utredningen vil videre kartlegge og vurdere fordeler og ulemper ved ulike modeller for samordning. I en slik vurdering bør selvfølgelig også eventuelle økte kostnader ved interne prosesser tas i betraktning, og inngå i en helhetsvurdering av hvilke tiltak som vil være de mest aktuelle, presiserer statssekretæren, og:

– Jeg vil understreke at dette ikke er tenkt som et tiltak der regjeringen pålegger sentralisering eller samordning av fylkeskommunale og kommunale innkjøp i en nasjonal innkjøpssentral eller lignende. Eventuelle oppfølgingstiltak vil dessuten være frivillige for fylkeskommunene og kommunene å delta i.

Innsyn i offentlige anskaffelser

– Innsyn i hvordan det offentlige anskaffer og inngår kontrakter er svært viktig, men i dag meget tidkrevende. Det finnes offentlige virksomheter som bruker et helt årsverk bare til å håndtere innkomne innsynskrav. Hva kan gjøres for å få en mer effektiv håndtering innsynskrav, sett i lys av hvor viktig innsynsretten er?

Thue mener at innsynsreglene bør benyttes i tråd med formålet, nemlig åpenhet og tillit til forvaltningen, samtidig som reglene må sikre effektiv ressursbruk. Dagens regler reiser imidlertid konkurranserettslige problemstillinger når tilbydere, som også er konkurrenter, får innsyn i hverandres tilbud.  Justisdepartementet har gjennomført en evaluering av offentleglova. Det er naturlig at regjeringen ser nærmere på de spesifikke utfordringene ved innsyn i offentlige anskaffelser i oppfølgingen av denne evalueringen.